En fersk analyse av nasjonale meningsmålinger for februar 2025 viser en dramatisk endring i det politiske landskapet. Både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet oppnår en oppslutning på 24,5 prosent, mens Høyre faller til 18,3 prosent.

Ap har dermed klart å snu skuta – i all hovedsak på grunn av Jens Stolenbergs comeback i norsk politikk.

MDG er på sin side på et ekstremt bunnivå, på det lavest fra helt tilbake til juli 2013. Altså mer enn 12 år siden og fra før de var inne i Stortinget.

Analysen er utført av Poll of polls, og er et utregnet gjennomsnitt utgjort av samtlige nasjonalt representative målinger for februar. Det vil si totalt ni ulike meningsmålinger.

Tallet er dermed det sikreste vi har for å sammenligne ulike trender i politisk oppslutning.

Ap holder seg stabile

Utviklingen markerer en betydelig fremgang for Ap, som i januar hadde en gjennomsnittlig oppslutning på svake 19,0 prosent. Enda verre var det imidlertid i desember, der de bare fikk fattige 17,2 prosent i snitt-oppslutning – et betydelig bunnivå med påfølgende katastrofale konsekvenser dersom valgresultat.

Jonas Gahr Støres manglende tillit har imidlertid latt seg ignorere i det han gjorde genistreken som var å få tilbake nostalgiske, usikre velgere ved å dra frem esset Jens Stoltenberg.

Oppslutningen til Ap tidlig i februar viser et snitt på kritiske 19 prosent før Stoltenberg-effekten fordelt på 2 målinger, for deretter å klatre rett opp hele 6,7 prosentpoeng til stødige 25,7 prosent oppslutning etter Stoltenberg ble lansert som finansminister.

Snittet for de totalt syv målingene etter Stoltenbergs comeback ligger på hele 26,4 prosent, med et tippnivå på 30,7 som nå ser ut til å ha stabilisert seg.

Med andre ord har Stoltenberg (kanskje også delvis grunnet en nå ren Ap-regjering) gitt partiet en oppgang på 7,4 prosent – som til sammenligning en omtrent hele Venstre og KrF sin samlede oppslutning.

Og at Stoltenberg er mer populære enn Støre er det liten svil om: Hele 41,2 prosent av de spurte mener han bør innta rollen som statsminister, mens kun 25,1 prosent foretrekker sittende statsminister Støre, viser en statsminister-måling fra Nettavisen.

– Støres astronomiske framgang skyldes først og fremst et lojalitetshopp på 15 (!) prosentpoeng. Arbeiderpartiets lojalitetsnivå på 66,6 pst etter regjeringsendringen er partiets høyeste siden mars 2022, skriver Johan Giertsen ved Poll of polls i sin analyse.

Totalt sett har Støre redusert nettotapet av velgere til borgerlig side fra 130.000 til 51.000, en forbedring på 79.000 velgere. Samtidig har bytteforholdet mot andre rødgrønne partier endret seg fra null i januar til en netto gevinst på 104.000 etter regjeringsendringen. Dette gjør Arbeiderpartiet til partiet som henter nest flest velgere fra andre partier, kun slått av Frp.

Les også: Frp mottar 5 millioner kroner fra Aksjon for borgerlig valgseier

Nedgang for de blå-blå

Selv om FrP holder seg stabilt med 24,5 prosent, har Høyre på sin side oppleved et tap til sin politiske tvilling i Ap med en betydelig nedgang fra 21,7 prosent i januar til 18,4 prosent i februar. ​

Dermed svekker høyresiden seg mot sentrum-venstre, med en mandatfordeling på 78 til de blå-blå og 82 til venstresiden.

Det er 85 mandater nødvendig for å sikre seg flertall.

Dersom man bare inkløderer de rød-grønne får de imidlertid 72 mandater målt opp mot en samlet borgerlig blokk på 87 mandat inklusivt KrF sine 2 direktemandater og Venstre sine 7 – like over sperregrensen.

Høyres velgerlojalitet synker med fem prosentpoeng og er nå på det laveste nivået i denne stortingsperioden. Overgangen av velgere fra Ap til Høyre har falt med to tredjedeler, samtidig som nettotapet til Frp har økt fra 126.000 til 131.000. Dette tilsvarer et direkte fall i oppslutning på over fire prosentpoeng til Frp og Listhaug. I tillegg har Høyres henting av velgere fra Sp gått ned med 11.000, melder Poll of polls.

Lojaliteten blant velgerne viser at FrP har den høyeste andelen lojale velgere med 85,1 prosent, mens Ap har 66,6 prosent og Høyre 57,3 prosent, viser Poll of polls snittmatrise for februar, etter regjeringsskifte.

– Fremskrittspartiet synes å bli minimalt berørt av regjeringsendringen. Listhaugs lojalitet er fremdeles skyhøy med 85 pst, hentingen fra Høyre øker litt, mens den noe lavere hentingen fra Ap nulles ut av økt henting fra Senterpartiet, skriver Giertsen.

Netto velgeroverganger mellom blokkene har dermed falt betydelig, fra 234.000 i borgerlig favør i januar til 149.000 etter regjeringsendringen.

Les også: Stoltenberg-effekten fortsetter: Ap størst igjen

Småpartiene spises opp: MDG på kritisk bunnivå

Andre partier som Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ligger på henholdsvis 7,4 og 6,2 prosent, som er ned 0,7 og opp 0,4 prosent. Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne ligger under sperregrensen med 3,0 prosent og 2,4 prosent, som er henholdsvis ned 0,4 og 0,7 prosent.

MDG er med andre ord inne i en aldri så liten krise.

Partiet har ikke ligget så dårlig på et månedlig gjennomsnitt siden helt tilbake til juli 2013, viser vår research. Altså mer enn 12 år tilbake i tid fra før de var inne i Stortinget.

Samtlige måneder før juli 2013 har dem dessuten utenfor Stortinget. Det vil si at alt deres arbeid i oppslutning fra de først kom inn på Stortinget og til i dag kan gå tapt dersom det ikke skjer en dramatisk omdreining.

Ligger partiledelsens posisjoner trygge med slike tall?

Et fall ned til en slik oppslutning vil ha alvorlige konsekvenser. Ikke bare fordi Stortingsgruppen reduseres fra 3 representanter til 1 direktemandat i Oslo og de dermed taper innflytelse i Stortinget og norsk politikk for øvrig, men et slikt valgresultat vil påføre dem store reduksjoner i partistøtte så vel som representant-støtte.

En rekke partibyråkrater vil miste jobben.

Les også: Miljøpartienes dype krise: Spiser Ap opp MDG og Venstre?

Andre-partiene: Noen som husker dem?

Andre-gruppen er nå på det svakeste punktet de har vært på flere år, med samlet sett bare 3,2 prosent. Vi må tilbake til november 2021 for å finne dem samlet sett lavere for et månedssnitt. Bølgen med nye partier i vekst har dermed avtatt, med ingen av minipartiene som ser ut til å ha klart å fått fotfeste.

De eneste som ser ut til å ha en marginal, kontinuerlig vekst er Erik Selles Konservativt, med Norgesdemokratene og INP som på den annen side ser ut til å værep å en trend med utelukkende fall.

Til tross for stadig dårligere målinger og interne konflikter i INP, er partiet fortsatt de største utenfor Stortinget med 1 prosent blank, etterfulgt av Konservativt som stadig er større enn Norgesdemokratene med henholdsvis 0,6 og 0,5 prosent. 0,5 prosent har dessuten også Pensjonistpartiet.

Det trolig nedleggelses-klare Liberalistene (som følge av ny valglov), samt Kystpartiet, har begge 0,2 prosent, og Folkets parti er lavest på listen med 0,1 prosent oppslutning – målt bare én gang.

Les også: Ny valglov: Stortingspartiene er antidemokratiske

Generasjonspartiet og andre parti utenfor dette har ingen søyle, og har trolig ikke engang sikret med analysebyråene at de i det hele tatt er et svaralternativ for respondenter, noe de kanskje burde få seg til å gjøre før valgkampen da det begynnes å samles inn data i betydelige mengder.

Tallene indikerer en betydelig endring i velgermassen, spesielt med Ap og FrP i tet og Høyre på en tredjeplass. Det gjenstår å se hvordan utviklingen vil utfolde seg frem mot stortingsvalget, spesielt med en valgkamp som forventes å begynne for fullt i løpet av de neste månedene.

Les også: Nekrolog over INP: Ecce Homo (+)