Partiet Alternativ for Tyskland (AfD) går rettens vei etter at den tyske innenlandsetterretningen (BfV) i forrige uke offisielt stemplet partiet som «høyreekstremt».
Ifølge den tyske allmennkringkasteren Deutsche Welle har AfD sendt inn en begjæring til forvaltningsdomstolen i Köln. Partiet krever at etterretningstjenesten avstår fra å kategorisere, overvåke eller omtale AfD som høyreekstremt.
– Et varselbrev ble sendt til etterretningstjenesten umiddelbart etter klassifiseringen på fredag, der vi ba dem stanse all videre behandling og offentlig omtale av AfD som en høyreekstrem bevegelse, heter det i en uttalelse publisert på partiets nettsider, gjengitt av DW.
Daniel Tapp, talsperson for AfD-leder Alice Weidel, bekreftet overfor det tyske nyhetsbyrået DPA at søksmålet er formelt sendt inn.
Amerikansk kritikk
Også fra USA kommer det kraftig kritikk mot den tyske regjeringen og etterretningstjenestens behandling av AfD.
USAs visepresident JD Vance skriver på X:
– AfD er det mest populære partiet i Tyskland, og det mest representative i Øst-Tyskland. Nå forsøker byråkratene å ødelegge det. Vesten rev ned Berlinmuren sammen. Nå har den blitt bygget opp igjen – ikke av Sovjet eller Russland, men av det tyske etablissementet.
Vance svarer under et innlegg fra utenriksminister Marco Rubio, som går enda hardere ut:
– Tyskland har nettopp gitt sin etterretningstjeneste nye fullmakter til å overvåke opposisjonen. Det er ikke demokrati – det er tyranni forkledd som demokrati. Det som virkelig er ekstremt, er ikke det populære AfD – som kom på andreplass i det nylige valget – men etablissementets dødelige innvandringspolitikk med åpne grenser, som AfD motsetter seg. Tyskland bør snu.
Analyse: AfDs vekst og utvikling i tysk politikk
Alternative für Deutschland (AfD) ble grunnlagt i 2013 som en euroskeptisk bevegelse, men har siden utviklet seg til et parti med fokus på innvandringsmotstand og nasjonalisme. Ved forbundsdagsvalget i 2021 oppnådde AfD 10,3 % av stemmene, en nedgang fra 12,6 % i 2017. Til tross for dette beholdt partiet sterk støtte i det tidligere Øst-Tyskland, spesielt i delstatene Sachsen og Thüringen.
I 2024 opplevde AfD en betydelig økning i oppslutning i flere delstatsvalg. I Sachsen fikk partiet 30,6 % av stemmene, og i Thüringen ble det største parti med 32,8 %. Spesielt blant unge velgere i alderen 16–24 år var støtten høy, med 31 % i Sachsen og 38 % i Thüringen. Flere delstater, som Brandenburg, Bremen, Hamburg og Schleswig-Holstein, har 16-årsgrense ved delstatsvalg.
Flere faktorer har bidratt til AfDs vekst:
- Misnøye med de etablerte partiene og regjeringens politikk.
- Motstand mot innvandringspolitikk og bekymringer knyttet til økonomi og klimaendringer.
- Effektiv bruk av sosiale medier for å mobilisere spesielt unge velgere.
I mai 2025 klassifiserte Tysklands innenlandsetterretning (BfV) AfD som en «høyreekstrem» organisasjon, noe som gir myndighetene utvidede overvåkingsfullmakter. Denne beslutningen har utløst debatt om demokrati og ytringsfrihet, både nasjonalt og internasjonalt.
AfDs fremgang reflekterer en bredere politisk endring i Tyskland, der velgere søker alternativer til de tradisjonelle partiene. Hvordan de etablerte partiene responderer på denne utfordringen vil være avgjørende for Tysklands politiske landskap fremover.
Analyse generert av ChatGPT