I fjor mottok Mattilsynet over 13.000 bekymringsmeldinger om dyrevelferd, men kun en liten andel ble fulgt opp med tilsyn eller saksbehandling. Nå krever både NKK og Noah politisk handling.

Mattilsynet fikk inn hele 13.393 bekymringsmeldinger om dyr i 2024, ifølge deres årsrapport. Det er det høyeste antallet noensinne registrert. Likevel ble kun 1.261 saker – under 10 prosent – fulgt opp med inspeksjon eller saksbehandling.

Når man regner med at mange av meldingene ble vurdert som ikke relevante, viser tallene at kun 6 prosent av det totale antallet meldinger førte til konkret oppfølging.

Kritikk fra dyreorganisasjoner

Flesteparten av bekymringene gjaldt hund og katt. 8057 meldinger ble vurdert som relevante, men også her ble bare en liten andel gjenstand for videre tiltak. Ifølge Mattilsynet måtte de prioritere andre lovpålagte oppgaver, blant annet kjøttkontroll og tilsyn med slakterier, samt oppfølging av utbrudd og sykdom blant dyr.

– Vi må bruke ressursene våre der risikoen for regelbrudd er størst, skriver Mattilsynet i rapporten, og peker på at mindre alvorlige saker dermed kan bli nedprioritert.

Norsk Kennel Klub (NKK) uttrykker sterk bekymring for situasjonen, og mener myndighetene må ta ansvar for å sikre god dyrevelferd.

– Vi ser det som avgjørende at det nå tas grep for å styrke Mattilsynets muligheter til å ivareta dyrevelferden i Norge, sier generalsekretær Ingvild Bretten Berg i en pressemelding fra NKK.

Hun viser til at rundt 1,2 millioner nordmenn eier hund, og mener myndighetene har et ansvar for å sikre at dyrene lever trygt og uten frykt. Regjeringen har selv sagt at Norge skal ha verdens beste dyrevelferd, sier Berg, og legger til at dette er et politisk ansvar som ikke kan ignoreres.

Les også: 700 griser avlivet etter funn av høyt nivå D-vitamin

Dyrevernsorganisasjonen NOAH går enda lenger i sin kritikk. Organisasjonsleder Siri Martinsen omtaler situasjonen som «fullstendig krise», og mener Mattilsynet har latt dyrevelferden seile.

– Aldri før har så få meldinger blitt fulgt opp med tilsyn, sier Martinsen i en pressemelding fra NOAH. Hun peker på at andelen oppfølging har stupt fra 12 prosent i 2023 til bare 6 prosent i 2024.

Martinsen avviser Mattilsynets begrunnelse om at smittevern og sykdom blant husdyr må prioriteres, og mener det er absurd å ikke anse dyrevelferd som en pålagt oppgave. Hun gjentar også Noahs krav om et eget statlig dyrevernstilsyn – et forslag som tidligere er avvist i Stortinget.

Forslaget om å opprette et eget dyrevernstilsyn, fremmet av Venstre og MDG, ble behandlet i Stortinget, men fikk ikke flertall. NOAH understreker at forslaget har støtte i 75% av befolkningen, ifølge en ny undersøkelse for NOAH av Respons Analyse.

– Det er en dramatisk nedgang i tilsyn med dyrevelferd. Samtidig overrasker det ikke, for Mattilsynet har nedprioritert dyr i en årrekke. Eneste løsningen er at Norge får et eget dyreverntilsyn slik at det er åpent hvor mange som jobber med dyrevern og hvor mye penger som går til det, sier Siri Martinsen til iNyheter.

Les også: NOAH ut mot rekordhøy jervejakt: Ministeren feirer miljøkriminalitet

Negativ utvikling flere år på rad

Ifølge Mattilsynet er det en stabil mengde dyrehold som over tid har hatt alvorlige brudd på dyrevelferden. Noen av disse har fått pålegg flere ganger, og krever mye oppfølging. Enkelte slike saker har endt med avvikling av dyrehold eller varig forbedring.

Men ettersom det stadig dukker opp nye alvorlige tilfeller, mener Mattilsynet at dette arbeidet må prioriteres høyest – selv om det betyr mindre kapasitet til å behandle nye meldinger.

Reduksjonen i tilsynsaktiviteten har pågått over flere år. Allerede i 2021 rapporterte NRK at Mattilsynet hadde nesten halvert antall dyrevelferdstilsyn på fire år – fra 9 200 i 2016 til 4 800 i 2020. Samtidig har antallet bekymringsmeldinger økt år for år, noe som gjør gapet mellom innrapporterte saker og faktisk oppfølging stadig større.

Til sammenligning mottok Mattilsynet i 2024 hele 13 393 bekymringsmeldinger, men fulgte kun opp 1 261 saker. I 2020 ble det gjennomført 2 840 tilsyn, altså mer enn dobbelt så mange – til tross for at det i 2020 ble sendt inn 12 406 bekymringsmeldinger.

Sammenligner man med 8 år tilbake, da det ble gjennomført 9 200 dyrevelferdstilsyn, er tallet i 2024 redusert med over 85 prosent – tilsvarende omtrent 7,3 ganger færre tilsyn.

Tallene for 2024 understreker dermed en pågående trend, med ny rekord i innmeldte saker, men en historisk lav oppfølgingsandel. Utviklingen kaster lys over det økende gapet mellom ambisjonene om «verdens beste dyrevelferd» og virkeligheten i tilsynsarbeidet.

Når så få bekymringsmeldinger faktisk følges opp, stilles det spørsmål ved om dagens modell er i stand til å ivareta dyrene – og om tiden er inne for strukturelle endringer.