Dette er en kommentar.
Peggy er Woke, og LO ødelegger AP. Arbeiderpartiet er i krise, men det ingen snakker om, er at LO er en del av problemet.
Jens Stoltenbergs første regjering var et fyrverkeri av handlekraft, men det endte med katastrofe ved valget i 2001. Kun 24,3 prosents oppslutning.
Partisekretær Martin Kolberg oppsummerte hva som hadde gått galt med de bevingede ordene: Fagbevegelsen, fagbevegelsen og fagbevegelsen. Hvis Arbeiderpartiet noensinne skulle kunne lykkes i fremtiden, så var en lærdom klar: Fagbevegelsen kunne ikke ignoreres. Dessverre er ikke det å ignorere fagbevegelsen, den eneste tabben et parti kan begå.
Nå befinner Arbeiderpartiet seg i en mye større krise enn de gjorde i 2001. Partiet er på flere meningsmålinger 3. størst. Både Frp og Høyre er større.
I høstens suksessbok «Partiet» beskrives det hvordan strategene på Youngstorget har slitt med at tillitsmannsapparatet i Arbeiderpartiet i mange saker ligger til venstre for deres tradisjonelle velgere. Velgerne vil ha en mer restriktiv innvandringspolitikk, de vil ikke betale mye for klimatiltak, og som ikke er så opptatt av identitetspolitiske saker som kjønn.
Arbeiderpartiets ledelse har dermed hatt den vanskelige oppgaven det er å få velgere til å stemme på dem, til tross for at de ikke deler politiske standpunkter.
Her kunne man ha tenkt at Landsorganisasjonen (LO) skulle vært det som hjalp Arbeiderpartiet med å ha kontakt med grasrota, men leser man LOs arbeidsprogram og ser på de politiske utspillene som LO kommer med, så er det tydelig at det ikke bare er Arbeiderpartiet som har tillitsvalgte som er mye mer venstrevridde enn vanlige folk.
Det eneste folkelige ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik, er at man bruker fornavnet hennes. Ser man på de politiske utspillene til henne og LO, og LOs arbeidsprogram og uttalelser fra siste kongress, så trer et tydelig bilde frem:
LO er minst like langt fra sine medlemmer som Arbeiderpartiet er fra velgerne sine, tror jeg.
La oss bare se på noen eksempler:
For bare noen dager siden var Peggy ute og ville presse regjeringen til å ta imot flere kvoteflyktninger. Den som husker tilbake i tid, vet at innvandringsstoppen som kom i 1975, ble kjempet frem ikke minst av LO. Den gang var det fortsatt lov å forstå at innvandring ville presse lønningene og legge press på knappe velferdsressurser. I LOs program videreførers en snillistisk innvandrings- og asylpolitikk.
En annen fanesak for LO er blitt kjønn. I deres siste arbeidsprogram er det et eget delkapittel om «Kjønns- og seksualitetsmangfold».
Dessuten er Palestina den saken LO snakker om både på inn- og utpust. Allerede i 2021 vedtok LO-kongressen en uttalelse som omtaler Israel som om de bedriver «apartheid», og mener at det er vanskelig å se for seg en tostatsløsning. I januar tok Trondheimskonferansen i LO til orde for å boikotte Israel.
Gutta på gølvet vet kanskje ikke selv, men noe av det viktigste for deres tillitsvalgte er altså flere transer i kantina, i praksis å utslette Israel, for ikke å snakke om økt innvandring, satt på spissen.
Og da har vi ennå ikke begynt å snakke om klimapolitikken …
Det funker neppe for å verve fagforeningsmedlemmer, og som oppskrift for å vinne valg i Norge, tror jeg det er en katastrofe. Mens Arbeiderpartiet har sovet i timen, så har aktivister fra Rødt og SV rett og slett kuppet fagbevegelsen.
Det er begrenset hvor mange nordmenn som både er woke og tilhengere av Hamas ennå.
Jonas Gahr Støre har dermed en mye vanskeligere oppgave enn Jens Stoltenberg hadde. Jens kunne bare lytte til Kolberg- Hvis Støre gjør det samme, fører han Arbeiderpartiet rett utfor stupet.
Alt tyder på at Støre vil gjøre nettopp det.