Den nylige bankkrisen i USA og Europa gir Russlands president Vladimir Putin et middel til å styrke sitt budskap om Ukraina-krigen, mens russiske banker forblir relativt isolert fra potensielle nedfall.
Tilliten til det amerikanske banksystemet forverret seg raskt den siste uken etter den andre og tredje største banksvikten i USAs historie, og den sveitsiske nasjonalbanken måtte redde den sveitsiske banken Credit Suisse fra mislighold. Økonomer advarte om at en bank av Credit Suisses størrelse kunne utløse en økonomisk nedsmelting, inkludert å ha innvirkning på russisk olje. Men da folk i vestlige land fikk panikk, fikk Putin en mulighet.
– Det Putin ønsker er et narrativ om uorden i USA og i Europa, enten det er uorden er 6. januar-lignende protester, politisk polarisering eller økonomisk krise, sa Michael Kimmage, til Newsweek. Han har tidligere hatt Russland/Ukraina-porteføljen i det amerikanske utenriksdepartementet.
– Han vil bare vise at det er en vestlig tilbakegang, og at Vesten ikke vil være i stand til å støtte Ukraina på lang sikt, sier Kimmage.
– Ingenting av det trenger å være sant, men det er en fortelling som han ønsker å sette sammen, og slike hendelser er definitivt nyttige for den russiske offentligheten, legger han til.
Siden han beordret invasjonen av Ukraina i fjor, har Putin fordømt Vesten som en svinnende makt og jobbet for å styrke båndene til nasjoner i øst, som Kina og Iran. Det er en melding som han har brukt til å roe russisk frykt over det økende antallet sanksjoner som har blitt pålagt av Vesten, og en som sannsynligvis vil bli hjulpet av Vestens innsats for å isolere Russland økonomisk.
Den sveitsiske sentralbanken tilbød Credit Suisse nødhjelp på torsdag, og kjempet mot en bankkollaps, da risikoen for bankens mislighold vokste.
– Men selv om Credit Suisse mislyktes, og førte til en påfølgende økonomisk krise over hele Europa, ville det ha liten innvirkning på russiske banker eller det russiske finanssystemet, sa Gary Hufbauer, til Newsweek. Han hører til ved Peterson Institute for International Economics. Hufbauer har skrevet mye om internasjonal handel, investeringer og skattespørsmål.
Les også: Investorlegende advarer om ny finanskrise: – Første brikken har falt
Etter et år med sanksjoner og økonomisk isolasjon er Russlands banker nå «godt isolert fra Vesten».
I juni kritiserte den russiske presidenten USA og dets allierte for å leve i fortiden «under sine egne vrangforestillinger» om at alle andre er «annenrangs», og kalte sanksjonene «gale» og «hensynsløse». I forrige måned, under talen for markere ettårsdagen for krigen, anklaget Putin Vesten for å forsøke å «distrahere» offentligheten fra korrupsjonen i Ukraina. Han plasserte skylden for konflikten helt og holdent på «Vesten og den ukrainske eliten og regjeringen».
Selv om Russland kan ha noen fordeler med å bli avsperret fra de europeiske bankene, så har landet allerede lidd en økonomisk nedgang på grunn av krigen og den tidlige effekten av sanksjonene.
Putin har hevdet at Russlands BNP bare falt med to prosent i 2022, men analytikere har advart om at Kreml har brukt statistikk som en del av sin «informasjonskrig».
– Kreml kommuniserer tungt ved hjelp av kirsebærplukkede prognoser, presenterer dem som fakta og glemmer å nevne at de er massivt utenfor ekspertkonsensus, skrev Agathe Demarais, global prognosedirektør ved Economic Intelligence Unit, i en utenrikspolitisk analyse på mandag.
Demarais sa at det er mest sannsynlig at Russlands BNP-nedgang vil bli revidert nærmere tre eller fire prosent. Ideell BNP-vekst er mellom to og tre prosent.
Putin opprettholdt støtten i Russland til krigen mot Ukraina, men det russiske folket føler de økonomiske konsekvensene av krigen. En februarundersøkelse fra den Moskva-baserte forskergruppen Chronicles fant at de som var økonomisk påvirket av krigen, var mindre tilbøyelige til å støtte den.