I går, tirsdag 22. november, publiserte opposisjonspartiet Høyre sitt alternative statsbudsjett. Nå møter de motmæle for å føre en sosialdemokratisk politikk.
Det populære partiet er i sterk medvind samtidig som regjeringen måles på historiske bunnivå. Den økonomiske nedgangstiden har ikke påvirket Høyre negativt. Tvert imot sitter partiet på stabile, høytflyvende 31 prosent i snitt av alle meningsmålinger denne måneden i følge nettstedet Polloffpolls.
Nå møter partiet kritikk fra både øst og vest. Høyresiden er ikke tilfreds med partiets forslag til økning i offentlige utgifter, skatter og avgifter.
FrP hadde forventet at det ville komme et tydelig signal fra Høyre om at de er uenig i regjeringens skatteskjerpelser. Et slikt signal kom derimot ikke, skriver FrP i en pressemelding.
– Det er veldig overraskende at Høyre aksepterer mesteparten av regjeringens skattesjokk i statsbudsjettet. Høyre har vært svært kritisk til de enorme skatteskjerpelsene fra regjeringen, men velger altså å beholde rundt 40 milliarder i skatteskjerpelser, sier FrPs finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi.
Høyres potensielle samarbeidsparter, som sammen tidvis måles til et Stortingsflertall alene, ønsker å se et ikke-sosialistisk parti med tydelig forskjell fra den regjeringen i dag fører.
– Jeg vil tro mange hadde forventet et tydelig skille mellom regjeringen og Høyre når det kommer til skatt, men det kom altså ikke. Dessuten viser Høyre ingen vilje til å gjøre noe med prisøkningene som vanlige folk nå møter. De legger inn betydelige skatteskjerpelser på bensin- og dieselbiler, blant annet ved å øke drivstoffavgiftene betraktelig, sier Limi.
Høyre er neppe enig i kritikken.
I sin Facebook-presentasjon forklarer partiet at de i deres alternative budsjett prioriterer folks privatøkonomi, jobber, lokalsamfunn, trygghet og klima. «Vi skal løse utfordringene, uten å øke skattene så mye at vi setter folks jobber i fare», skriver de.
Skylden får nemlig Putin og koronakrisen.
– Norge og resten av verden står overfor store utfordringer. Putins blodige krig i Ukraina og gjenreisingen etter koronakrisen sender prisene på varer og tjenester til himmels, også i Norge. Når vi nå skal komme oss gjennom krisene, må vi prioritere det viktigste først, skriver partiet på Facebook.
Les også: På bunn i internasjonal kåring
At skattene ikke økes så mye i det foreslåtte alternative budsjettet, er derimot ikke tidligere Høyre-medlem og politisk kommentator Jan Arild Snoen enig i.
Høyre kopierer Rødts skattenivå fra i fjor, skriver skribenten på Facebook.
– Da Støre-regjeringen la frem sitt budsjett, var Høyres nestleder Tina Bru «mentalt uforberedt» på de store skatteøkningene for 2023, og pekte på at de var noe høyere enn de 41 milliardene Rødt hadde foreslått for 2022.
Så hva er Høyres svar nå? Istedenfor Støres økninger på 46 milliarder, øker Høyre skattene for 2023 med 36 milliarder, sammenlignet med inneværende år, eller 43 milliarder sammenlignet med eget budsjett for 2022, skriver han videre.
– Det betyr at Høyre nå går inn for litt høyere skatter for 2023 enn Rødt gjorde for 2022. Gratulerer!
Også Sløseriombudsmannen reagerer.
Han trekker frem at da regjeringen ville øke offentlige utgifter med 166 milliarder, som er 10,5 % fra året før, var Høyre svært kritiske til økningen i den statlige pengebruken. Nå legger partiet frem et statsbudsjett som øker utgifter med 160 milliarder istedenfor en økning på 166 milliarder.
Artikkelen fortsetter.
– Var det så liten forskjell på himmel og helvete?
Høyre er i praksis enige med regjeringen om at pengebruken skal kraftig opp overalt i statsbudsjettet. I realiteten er forskjellen også enda mindre, siden Høyre lover at enkelte av kostnadsøkningene de foreslår å bremse bare er engangstiltak, mens andre ser ut til å bare være overføringer internt i offentlig sektor, skriver han.
– Jeg begynner å føle at forskjellene mellom partiene er 99 % kultur/image. Hvordan ønsker du å framstå, hvilke klær går du i, hva slags folk identifiserer du deg med, osv.