Folk tror straffene etter paragraf 185 er lavere enn de faktisk er.
Rapporten «Rettsoppfatning i Norge – Holdninger til straff og straffegjennomføring i den norske befolkningen», ble offentliggjort denne uken. iNyheter har tidligere henvist til rapportens funn om at 51 % av befolkningen er positive til å legalisere bruk av cannabis.
Men forskerne fra NOVA har også spurt om folks holdninger til hatkriminalitet.
I telefondelen av befolkningsundersøkelsen ble deltakerne bedt om å vurdere følgende påstand om hatefulle ytringer:
«Det er ulovlig i Norge å true eller håne noen på bakgrunn av kjennetegn som etnisitet, seksuell orientering og livssyn. Mener du at straffene for slike ytringer stort sett er altfor strenge, litt for strenge passende, litt for milde eller altfor milde?»
Nær halvparten av deltakerne mente straffene for hatefulle ytringer er for milde, mens rundt én tredel mente de er passende. Seks prosent mente straffene er for strenge.
Den generelle oppfatningen blant deltakerne i telefondelen av befolkningsundersøkelsen var altså at straffene for hatefulle ytringer er for milde.
Holdningene varierte lite etter sosiale kjennetegn ved deltakerne, med unntak av at de med bakgrunn fra land utenfor Europa, Nord-Amerika og Oseania oftere mente straffene var for milde. Dette er folk som gjerne blir rammet av disse hatytringen, heter det i rapporten.
Folk il altså ha strengere straffer for hatkriminalitet. Men stemmer egentlig det?
Kanskje ikke. For når undersøkelsen lager et «case» som de beskriver til fokuspanelet (kontaktet per brev) og ber dem si noe om hva de tror straffen kommer til å bli, undervurderer de det faktiske straffenivået i Norge slik det blir praktisert- Forskerne har nemlig også fått et «dommerpanel» til å vurdere hva straffen ville bli.
Caset var som følger:
Linda er medlem av Facebook-gruppen «Bevar kystlandskapet». Gruppen har ca. 25 000 medlemmer. Gruppen er lukket. Det er bare administratorer som kan godkjenne medlemsforespørsler. Gruppens formål er å verne landskapet ved kysten mot inngrep, som for eksempel utbygging av vindmøller, slik at verdifull natur bevares som tur- og rekreasjonsområde.
En kveld ser Linda på en TV-debatt om utbygging av vindmøller i et kystområde som ligger nært der hun bor. Linda er svært engasjert i denne saken, og hun har tidligere postet innlegg på Facebook-gruppen hvor hun går hardt imot utbyggingen. I TV-debatten deltar blant annet Aasha som er 22 år og kommer fra Somalia. Hun representerer et politisk parti som er for utbygging av vindmøller for å kunne kutte ned utslippene fra fossilt brensel. Aasha presenterer sine synspunkter på en saklig og overbevisende måte.
Etter debatten har et av medlemmene i Facebook-gruppen lagt ut en lenke til programmet, og flere har kommentert Aasha og hennes synspunkter på en negativ måte.
Blant annet står det i kommentarfeltet: «Disse jævla innvandrerne skjønner INGEN TING» og «Hiv svartingene til HELVETE ut». Linda følger opp og kommenterer: «Ja, jævla SOTRØR, tror a kan komme hit å ødelegge Norsk natur!!! Deporter a tilbake til der hu kommer fra. Der kan hu og de andre APEKATTENE ødelegge sin egen natur. Og blir negerkjerringa borte på veien har verden blitt et bedre sted!» Enkelte i Facebook-gruppen reagerer på kommentaren, men flere påpeker også at man har ytringsfrihet i Norge.
Linda er 64 år og etnisk norsk.
Dommerpanelet i studien mente betinget fengsel i 24 dager ville være en sannsynlig reaksjon i saken som beskrives i spørreskjemaet.
Blant deltakerne i den brevbaserte delen av befolkningsundersøkelsen var det derimot flere enn fire av ti som trodde saken ville endt uten noen form for reaksjon. Rundt én av tre trodde det vil resultere i en bot, mens kun ti prosent krysset av for betinget fengsel, heter det i rapporten som fortsetter:
«Oppsummert mente deltakerne at straffene for denne typen handlinger er for milde, samtidig som de markant undervurderte straffen når de blir bedt om å vurdere en konkret sak.»