Staten vil gi 3,3 milliarder i jordbruksopprøret

Avatar photo
Benjamin Bringsås
Journalist
Publisert 5. mai 2023 | 18:06

Til tross for den enorme summen, er ikke bøndene fornøyd. De holder på kravet om 6,9 milliarder.

Inntektsveksten tilsvarer 19 prosent fra 2023 før oppgjøret og til 2024. Tilbudet legger til rette for at avstanden i inntekt mellom jordbruket og andre grupper reduseres med 40.000 kroner per årsverk, skriver NTB.

– Staten legger med dette frem et meget godt tilbud, som viser en sterk prioritering av norsk jordbruk fra regjeringen. Dette gir muligheter for en betydelig inntektsvekst og er nødvendig for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og økt selvforsyning, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Norges Bondelag vil på sin side ha en økning på 6,9 milliarder kroner. Det ville tilsvart en inntektsvekst på 171.300 kroner per årsverk.

– Vi har nok aldri opplevd noe lignende. Kravet er svært høyt. Det er tre ganger høyere enn resultatet av fjorårets forhandlinger, sa statens forhandlingsleder Viil Søyland forrige uke.

Avstanden mellom statens forslag og bøndenes ønsker er for stor, mener interesseorganisasjonen.

I fjor kom jordbruksopprøret på 10,9 milliarder. Derfor er det ikke nødvendig med like stor økning i år, mener landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

– Fjorårets jordbruksoppgjør på 10,9 milliarder kroner var historisk høyt i en historisk tid. Hvis du snakker med folk så sier de at du i hvert fall må levere et oppgjør på 13 milliarder i år. Det blir det ikke, sa hun til VG.

Prisveksten i landbruket er i ferd med å gå ned, spesielt på gjødsel og gadd, argumenterer hun.

– Nå har prisene blitt senket med nærmere 40 prosent. Slik det ser ut nå ser det heldigvis ut som prisene går ned på en del innsatsfaktorer som er viktig for bøndene, sier Borch.

Det handler ikke om summen, men å dekke inntektsgapet mellom andre yrkesgrupper, kontrer leder for Norges Bondelag.

– Skal vi fjerne tvilen i landbruket slik at bonden fortsetter som matprodusent, trenger vi et kraftigere inntektsløft. Det må mer til for å fjerne tvilen hos bonden. Skal vi få til fremtidens landbruk kreves et større inntektsløft, sier leder Bjørn Gimming.

Nå hiver flere partier seg på og mener at skattebetaleren skal ut med mer til bøndene.

– Det er mange bønder som teller på knappene nå. Når kun én av fire vil anbefale ungdommen en fremtid som matprodusenter, er dette en alvorlig situasjon, sier hun og oppfordrer staten til å strekke seg, sier KrF-leder og tidligere landbruksminister Olaug Bollestad.

Også Rødt og MDG vil at staten skal ut med mer.

– Landbruks- og matminister Sandra Borch må huske sine egne løfter, og legge fram et tilbud som sikrer at inntektsgapet mellom bønder og resten av befolkninga tettes, sier landbrukspolitisk talsperson Geir Jørgensen i Rødt.

– Det koster å produsere mat i Norge, men den prisen må vi være villige til å betale. Hvis vi vil ha bønder til å produsere maten må vi sikre dem inntekt nok til at de kan gjøre jobben. Vi er nødt til å tette inntektsgapet mellom bønder og andre, mener Rasmus Hansson i MDG.

mest lest