Dette er et ekstern innlegg og gir utrykk for skribentens meninger.
Selv en gang ihuga venstrevridde og islamofile mennesker, som den tidligere overinspektøren i det franske undervisningsdepartementet, Jean-Pierre Obin, kryper til ”korset” og innrømmer at islamisme er den største trusselen mot det vestlige demokratiet.
Obin var overinspektør i undervisningsdepartementet fra 1990 til 2008. I 2004 skrev han en rapport om religiøs tilhørighet hos elevene i den franske skolen. Rapporten ga et så negativt bilde av den innflytelsen som Islam hadde i den franske skolen, at den ble lagt i en ”skuff og glemt”. Men i 2020 kom Obin med ei bok om tilstanden i og islamsk innvirkning på fransk skole med tittelen ”Hvordan man har latt islamismen trenge inn i skolen”.
Boka ble kalt et sjokk i franske medier, men er vel mer å betrakte som en rapport om det som kan ses på som en ”normal” utvikling av det franske, sekulære skolesystemet med de vilkårene som er satt av franske myndigheter. Og islamske regler og skikker lever sitt liv ufortrødent og dynamisk i den franske skolen til tross for at staten i 2004 innførte et forbud mot hijab og at religion og religiøse symboler i skolen ble avskaffet for over 100 år siden, i 1905.
Boka er nå oversatt til dansk, og den danske Weekendavisen har i den anledning intervjuet Obin. I intervjuet peker han på en rekke konkrete følger av islamifiseringen, som at dikkevannsfontener i skolen er delt mellom muslimer og ”de vantro”. I skolenes omkledningsrom for gutter er muslimene og de ”vantro” skarpt atskilt. Det er skolekantiner hvor det bare serveres halal-mat av frykt for at foreldrene til de muslimske elevene skal revoltere. Darwins utviklingslære blir avvist av elever på alle klassetrinn, og lærere som kommer med motforestillinger mot den islamske lære eller underviser om ytringsfrihet, får drapstrusler. Dette skaper uro, sammenstøt og konfrontasjoner i skolene, noe som beløper seg til 300-400 tilfeller i måneden ifølge rapporter fra det franske undervisningsdepartementet.
Intet av dette overrasker Jean-Pierre Obin, for han hadde allerede i 2004 avdekket problemene som islamsk fundamentalisme skaper i franske skoler. Men rapporten ble lagt bort fordi regjeringen var redd for å provosere muslimene unødig. Rapporten kom like etter at regjeringen hadde innført forbudet mot hijab i skolen, forteller han i Weekendavisen.
Det var etter flere muslimske terrorhandlinger og muslimske protester mot å holde ett minutts stillhet i skolen til minne om ofrene for terroren i tidsskriftet Charlie Hebdo og i konsertlokalet Bataclan, at statsminister Manuel Valls (fra Sosialistpartiet) i 2015 tok fram rapporten til Obin. Han rettet så oppmerksomheten mot islamismen i skolen og islamismen som en av de vestlige demokratier’s største utfordringer.
Les også: Den største trusselen mot demokratiet kommer fra den politiske venstresiden (+)
”En undersøkelse viste at 13 prosent av lærerstanden opplevde protester fra elever som nektet å minnes terrorofrene og i stedet foretrakk å hylle gjerningsmennene. Og da det er 750.000 lærere i Frankrike, trenger man ikke å være et geni for forstå at det var et ganske stort tall, mener Obin.
Forskjellen mellom tilstanden i 2004 og i dag er at Islam i skolen har spredt seg til alle landets skoler, også til de yngste elevene i det lavere skoleklassene, mens det i 2004 var ytterst sjeldent, opplyser Obin.
Forklaringen på denne utviklingen er, ifølge Obin, ikke minst at de unge muslimene i Frankrike blir stadig mer religiøse, mens resten av elevene blir mindre og mindre religiøse. Ferske tall viser at at to tredeler av de muslimske elevene i de høyeste skoleklassene vil følge islamske shraria-lover dersom det er strid mellom dem og landets franske lover. Bare seks prosent av de muslimske elevene tror at nålevende arter i naturen er et resultat av naturlig evolusjon (utvikling). Det er helt sprøtt, ifølge Obin, som også viser til den maktesløsheten overfor tingenes tilstand som man finner hos franske lærere, noe som også skyldes dårlig utdanning hos lærerne og konfliktvegring hos skoleledelsene.
Obin er skuffet over at Emmanuel Macron skiftet undervisningsminister Jean-Michel Blanquer og i stedet utnevnte Pap Ndiaye. Sistnevnte står nært woke-miljøet og er ideologiske langt unna Blanquer, som var innstilt på å ta opp kampen med islamgauchistene, de islamofile venstreradikale. Uten støtte mot Islam overlates ansvaret til den enkelte lærer og den enkelte skole, mener Obin. Han viser til læreren Samuel Paty som ble halshugget av en muslim. Paty var så redd muslimene at han gikk med en hammer i vesken den dagens han ble drept. Men han fikk ikke støtte fra kolleger eller fra noe annet hold.
Obin er kommet fram til at islamistenes mål er å knuse den franske skolen, noe som de også er i full gang med. Denne knusingen og ødeleggelsen av den franske, verdslige skolen, vil også føre til at demokratiet går med i samme slengen, mener han. Og det er ingen høyre-ekstremist eller nasjonalkonservativ som mener dette. Som ung, venstreradikal akademiker underviste Obin i et gymnas ved byen Oran i Algerie. Han kaller seg selv arabofil og har to døtre som begge har arabiske fornavn.
Det Obin unnlater å komme inn på, er at det er hans egen, venstrevridde flokk som i siste omgang har ansvaret for utviklingen i den franske skolen og det franske samfunnet. Det er denne gruppens politikere og aktivister som i sin tid fikk gjennomslag for den asyl- og migrasjonspolitikken som har brakt millioner av muslimer til Frankrike og Vest-Europa. Og de problemene man har i land som Frankrike, Tyskland og Sverige, vil bare forsterkes i årene framover. Man kan tydelig se den samme utviklingslinjen i alle nordvestlige land i Europa. Det samme skjer i Norge, Danmark, Nederland, Belgia og Storbritannia, alle land med et velutviklet sosial- og velferdssystem, som også er hovedmålet for immigrasjonen fra såkalte Mena-land og fra det øvrige Afrika.
Men i Øst-Europa har det skjedd en ”populistisk” reaksjon mot den utviklingen man ser i Vest-Europa. Det har fått venstresiden til å framstille den populistiske høyresiden som den store trusselen mot demokratiet, en anklage som får full støtte av de politisk korrekte elitene i Vest-Europa. Men, som i tilfellet Obin, er det sprekker i de kulturelle og politiske elitenes meningstyranni, ikke bare i Frankrike. Det skjer også i land som Sverige med Sverigedemokraterna’s oppslutning i siste riksdagsvalg og med partiet Fratelli d’Italia som har kommet seg inn i den politiske maktens regjeringskorridorer i Roma.
I Norge kjører den politisk korrekte meningskverna uhindret videre, selv om problemene med den omfattende migrasjonen begynner å manifestere seg, også i skolene. Årsaker til økt vold i skolen; skjult av lov og taushet – Document. Men det er tendenser til at også folk i den akademiske og politiske eliten i Norge begynner å fatte den galskapen de har stelt i stand. Farligst for demokratiet – woke eller populisme? | Human Rights Service. Men disse stemmene er bare et ynkelig lite pip i den strømmen av beskyldninger om islamofobi og diskriminering av muslimer som i form av avhandlinger og rapporter spys ut fra akademia over hele den vestlige verden, og der muslimene er ofre og muslimkritikerne er menneskelige uhyrer og ondskapen selv.
Problemene med den omfattende immigrasjonen i Norge forties og skjules blant annet bak hensynet til ”sårbare” barn og ”sårbare” foreldre og velmenende taushetsregler, som ikke fører til annet enn at reportasjer i hovedstrømsmediene om, for eksempel ting som foregår i norske skoler, i sin mangel på konkretisering forblir ubegripelig for den jevne leser. Og slik skal det også være fordi politiker-, administrasjons- og kultureliten mener at ”vanlige folk” ikke tåler å få lagt fram fakta, virkeligheten, om følgene av asyl-immigrasjonen. Fakta vil få fram ”rasisten, fascisten og hatet” i det ”folket” som den venstreradikale eliten hater så intenst at de er blitt blinde for følgene av den politikken de selv har fått drevet gjennom.
Da kan den videre kurs bare gå en vei, og det er veien som den venstre-radikale, franske læreren og byråkraten Jean-Pierre Obin skisserer så klart i boka ”Comment on a laissé l’islamisme pénetrer l’école.”