50 år etter Norges første nei til EU ønsker Trond Giske å utfordre høyrepopulister om nasjonal styring og selvråderett.
Lederen for Aps største lokallag, Nidaros Sosialdemokratiske Forum, vil at venstresiden skal være tydelige på motstand mot medlemskap i EU, skriver Klassekampen.
– Hvis vi overlater til Sylvi Listhaug å snakke om nasjonal styring og å være kritisk til å flytte makt ut av Norge, er det et stort problem for venstresida, sier Trond Giske.
Giske var bare fire år da Norge sa nei første gang, men i EU-kampen i 94 var han som AUF-leder en viktig sosialdemokratisk nei-stemme. På ja-sida gir flere Giske skylda for at det gikk som det gikk.
Giske mener fortsatt det er ett å stå utenfor EU, og vil ikke at venstresiden skal la seg skremme vekk fra sine viktigste argumenter mot EU-medlemskap: selvråderett og nasjonal styring over velferdspolitikk, økonomi og naturressurser.
Les også: EU trenger oss – ikke motsatt
Venstres Sveinung Rotevatn, som er tilhenger av norsk medlemskap, forsøker å brunsverte EU-motstanderne.
– I den grad det er ein tendens rundt støtte til medlemskap i ulike land, så er det liten tvil om at det er ytste høyre som er dei tydelegaste motstanderne av EU, skriver Rotevatn i en kronikk i Dagsavisen.
Giske tar kraftig avstand fra dette, og mener det er stor forskjell på ytre høyres og venstresidens argumentasjon for selvråderett.
– Vårt krav om nasjonal styring handler om folkestyre, sterk offentlig velferdssektor og kontroll over naturressurser. Folk skal bli hørt av de som tar beslutningene og kunne velge, og bytte ut, de folkevalgte som faktisk bestemmer over deres hverdag. Hvis Norge går inn i EU, svekkes den makta, sier Giske.
Han mener det ikke er usolidarisk med Europa å sette søkelys på nordmenns behov for energi før andre.
– Nei. Vårt alternativ til Listhaug kan ikke være EUs frie kraftmarked. Det er fornuft i en viss kraftutveksling, men det er også nødvendig med gode reguleringer som sikrer rimelig og rein kraft til folk og bedrifter i Norge, sier Giske og fortsetter:
– Det er ingen motsetning mellom å stå for sjølråderett og nasjonal kontroll over egne ressurser og en solidarisk politikk med de som virkelig trenger det. Tvert imot, utenfor EU har vi større frihet i Norges internasjonale engasjement.
Det faktum at tidligere nestleder i SV, Snorre Valen, mener at venstresiden må ta en ny vurdering av EU etter krigen i Ukraina, avviser Giske som vås.
– Er det en ting Ukraina har vist, så er det at det er Nato, ikke EU, som er den sikkerhetspolitiske forankringen. For Norge er det USA og Storbritannias militærressurser som er avgjørende. De er ikke med i EU. Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg advarer selv mot at det skal bygges en alternativ militærstruktur i EU, sier Giske.
Han mener at det norske folket ville ha stemt nei til EU også i dag.
– Jeg er ganske trygg på at en ny EU-kamp nå ville gitt samme resultat. Jeg er mer opptatt av EU-debattens påvirkning på den politiske balansen. Vi kan ikke la folk sitte igjen med inntrykket av at det bare er ytre høyre som bryr seg om norsk sjølråderett. Venstresida må beholde krafta og selvtilliten i EU-kampen, avslutter Giske.