Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Etter nesten fire år med en av de mest tafatte regjeringene vi kan huske, går vi nå inn i valgkampen. Jonas har blåst støvet av sin gamle venn Jens, som han har lansert som partiets redningsmann.

Og jammen ser det ut til å ha hjulpet! Meningsmålingene stiger, og gamle AP`ere får nytt håp om fortsatt regjeringsmakt i neste periode. Jens trer inn og lover fire nye år som finansminister. Men vent nå litt, er ikke det posten som vanligvis går til det nest største partiet i konstellasjonen? Ser Arbeiderpartiet for seg å regjere alene? Noe er åpenbart utelatt for folket her.

Samtidig går tidligere finansminister Vedum ut og lover 10 milliarder i skattelette, den samme Vedum som tidligere har snudd hele norsk næringsliv på hodet med sin skattepolitikk, og som har sørget for at over 500 nordmenn med store verdier har flyttet til Sveits siden høsten 2022, langt flere enn de første 80 antatte. Finansdepartementet estimerer nå at over 50 milliarder kroner i formue er flyttet ut av Norge under Støre-regjeringen.

Joda, Vedum, vi stoler blindt på dine løfter. Nå mangler vi bare latteren din, som vi ikke har hørt noe til siden du fikk nøklene til finansministeriet. Vedum relanserer jo AP-SP-konstellasjonen til høstens valg! Kanskje Jonas og Jens ikke har husket på deg?

APs «frelser» Jens har også invitert til et skatteforlik, der alle partier skal enes om en skattemodell. Men skattene skal ikke senkes? Her handler det kun om hvem som skal blø mest! Det er naivt å tro at alle partiene kan enes om noe slikt. Dermed falt forliket like raskt som det dukket opp.

Støre-regjeringen setter stadig nye rekorder i bruken av oljepenger. I 2024 brukte staten 416,5 milliarder kroner fra Oljefondet, og i 2025 øker bruken til 460 milliarder kroner. Regjeringen insisterer på at dette er innenfor handlingsregelen. Formelt sett er det korrekt, men handlingsregelen er manipulert av en rekordlav kronekurs, blant annet fra den politiske risikoen som Støre regjeringen har introdusert. Hadde kronekursen vært sterkere, ville taket for oljepengebruken vært betydelig lavere.

Vi har hørt gjentatte ganger at det snart er vanlige folks tur, men når skal det bli vår tur? Satsingen på barn, unge, eldre, skole eller samferdsel har vi i alle fall ikke sett. Kommune-Norge går på knærne og må rydde opp i budsjettet med sparekniven langt inn til beinet. Familieøkonomien tillater ikke mye mer enn suppeposer med de raskt økende matpriser. Det er lenge siden en god biff har blitt stekt i pannen. Forresten, stekepannen brukes sjelden nå allikevel med slike strømpriser.

Blir vår tids største misforståelse gjentatt den kommende valgkampen? Nå er det vanlige folks tur? At vi skulle få det bedre? Jeg ser frem til valget. Min stemme går til Fremskrittspartiet og et ønske om bedre tider «for folk flest».