I et par uker har tidligere Ap-nestleder Helga Pedersen (50) og nå Tana-ordfører sagt at hun vil utfordre Kjersti Stenseng om posisjonen som partisekretær. Søndag trakk hun sitt kandidatur.

Politisk redaktør i Nordlys Skjalg Fjellheim mener hun aldri hadde en sjanse, ikke engang hadde hun støtte i sitt eget fylkeslag, Finnmark. Ikke ett eneste fylkeslag, etter LO eller AUF støttet henne.

Så hvorfor så hun ikke tegningen tidligere?

Fjellheim peker på mediene i Oslo som kilden til Pedersens illusjoner.

«Hennes kandidatur har vært mediedrevet. Det har i liten grad vært et ønske i Ap, men et inderlig ønske hos journalister i Oslo,» skriver han og omtaler henne som en «kaospilot fra Tana.»

Journalistene i Oslo «har pøst på med anonyme kilder, og intervjuer med varaordførere uten stemmerett på landsmøtet.»

Resultatet er ifølge Fjellheim at Arbeiderpartiet i Nord-Norge har blitt splittet enda mer. Ikke lenger står de samlet som en kraft innad i partiet.

– [D]e som presset på for henne, hadde tilhold i Oslo, ikke i nord. De har nå lyktes med å splitte de nordnorske fylkeslagene i Arbeiderpartiet, mer enn noen gang tidligere, skriver han.

– Slutt for maktstrukterene i Øst-Finnmark

Fjellheim mener Pedersen har spilt seg selv utover sidelinjen på nasjonalt nivå i partiet for godt:

– Det er ikke lett å forstå hvordan Pedersen, med sin lange erfaring, plutselig har fått så dårlig politisk luktesans at hun ikke tolket denne situasjonen riktig. Hvordan kunne hun styre seg seg selv inn i dette, når halvparten av hennes eget hjemfylke var imot henne, ingen fylker i hele landet støttet henne åpent, og de to nabofylkene i nord foretrakk valgkomiteens innstilling?

Fjellheim mener «at tiden da Øst-Finnmark kunne diktere interne forhold i Arbeiderpartiet og ved statsministerens kontor, definitivt er over, trolig for godt.»

– De gamle maktstrukturene som Karl Eirik Schjøtt Pedersen representerte, har tørket inn, og ferdighetene til å utøve makt er skrøpelige, slår Nordlys-redaktøren fast.