Førsteamanuensis Eirik Hovden ved Universitetet i Bergen mener Norge må tenke nytt om hva vi regner som norske språk.

– Somali er bare et eksempel, og kanskje det eksempelet som er satt mest på spissen. Men jeg mener at man må tenke nytt om språk og språkfellesskap, sier Hovden i et debattinnlegg i Khrono.

Han peker på at språk som arabisk og somali snakkes av store grupper i den norske befolkningen, men at de likevel ikke anerkjennes som nasjonale minoritetsspråk på linje med samisk eller kvensk.

– Man er enig om at det er en ressurs med flere språk, men staten Norge vil altså ikke ta ansvar for disse språkene. Man overser at arabisk eller somali også er norske språk, sier Hovden i et oppfølgingsintervju med Khrono.

I forarbeidene til Språkloven fra 2022 står det at staten bare tar ansvar for språk med lang historie i Norge. Samtidig understrekes det at alle språk som brukes i Norge har lik verdi som kulturuttrykk – men uten at det foreslås tiltak for å fremme de nyere minoritetsspråkene.

Hovden peker på at språkbildet i Norge har endret seg dramatisk.

– Fremmedspråk er ikke hva det var for 30–40 år siden. Da var det språk som ble snakket i resten av verden. Nå er det språk som også er hos oss, sier han.

Frode Helland, dekan ved Universitetet i Oslo og leder for UHR-Humaniora, sier han er positiv til ideen om å ta ansvar for språkene som faktisk snakkes i Norge. Men økonomien er en utfordring.

– Vi har ikke økonomisk handlingsrom til å opprette et nytt studieprogram i somali. Økonomien er veldig presset i sektoren, ikke minst i humaniora, sier Helland til Khrono.

Universitetet i Oslo tilbyr arabisk, som har et stort og velfungerende studieprogram, men tidligere tilbud i urdu og hindi er blitt nedlagt på grunn av for få studenter.