I 2018 kostet bærposen av plast 1 krone de fleste steder. I 2020 økte det til 2 kroner, så til tre kroner i 2022. Fra i dag har den økt tll 4,25 kroner hos de store butikkkjedene.

Fra 2024 ventes prisen å bli 5 kroner. FrP reagerer.

– Dette er bare symbolpolitikk, sier Fremskrittspartiets stortingsrepresentant og fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen, Terje Halleland, til Dagbladet.

Et handlenett av bomull må brukes 68 ganger før det kommer ned på samme klima- og miljøavtrykk som en plastpose.

– Et bomullsnett veier 20-100 ganger mer enn en plastpose, så det er mye mer materiale som skal til. Bomull er også et jordbruksprodukt som har stort utslipp, forklarer Andreas Brekke. Han er forskningsleder i Norsk Institutt for bærekraftsforskning.

Halleland er lite imponert over dagligvarebransjen.

– Det er en skivebom. Vi må finne andre tiltak. Bruk av plast er positivt. Vi må heller ha oppmerksomhet på gjenvinning og gjenbruk av plast, mener han.

Per plastpose utgjør nå miljøavgiften 2,5 krone, hvorav 2 kroner går til Handelens Miljøfond.

I 2022 kjøpte nordmenn 722 millioner plastposer. Det tilsvarer 132 poser per person, skriver Nettavisen.