Brunosten mister stadig terreng i norske husholdninger. Fra 2009 til 2024 har forbruket per innbygger falt med 23 prosent, viser tall fra Opplysningskontoret for melk- og meieriprodukter (MELK).

I fjor spiste nordmenn i snitt rundt halvannet kilo brunost hver, et halvt kilo mindre enn for femten år siden.

– Brunost er et veldig tradisjonelt pålegg som har vært sterkt inne i norsk kosthold langt tilbake i tid, sier direktør Ida Berg Hauge i MELK til NTB.

Hun peker på at det de siste årene har kommet langt flere alternativer på påleggsfronten, og at nedgangen i frokostspising også bidrar.

– I tillegg har andelen som spiser frokost, også gått ned over tid. Det betyr at det spises mindre brød og knekkebrød, og dermed også mindre pålegg som er vanlig på brød og knekkebrød, sier hun.

Brunostsalget nådde bunnen i 2022, men har de to siste årene tatt seg noe opp.

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør mener at brunosten har fått et ufortjent dårlig rykte.

– Folk kan spise brunost med god samvittighet – i passelige porsjoner, sier hun til NTB.

Mens interessen i Norge er dalende, har etterspørselen internasjonalt økt. Ifølge Tine ble det eksportert 290 tonn brunost per mai i år, en volumvekst på 18 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

– Målet er selvfølgelig å vokse i de internasjonale markedene, og her er brunostproduktene våre en viktig spydspiss. Per nå eksporterer vi mest til Sverige, Danmark, USA, Tyskland og Korea, opplyser kommunikasjonsrådgiver Peder Buskenes i Tine.

Også utenlandske forbrukere har fått smaken på det særnorske produktet.

– Det er solid tradisjon for kombinasjonen av søtt og salt i vårt land, og dette passer veldig bra sammen med brunost, sa Heesook Shin, global merkevaresjef i Seoul Dairy til NRK for noen år siden.

Statsministeren er klar på betydningen av brunos.

– Brunost er en del av identiteten vår, som både unge og gamle har et forhold til, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB tidligere i valgkampen.