Europas største atomkraftverk har vært uten ekstern strøm i over en uke. Nå drives kjølingen ved Zaporizjzja-kraftverket av dieselgeneratorer – og dersom også de svikter, beskriver atomforskeren Nikolaus Müllner en kjede av hendelser som i verste fall kan ende med nedsmelting.
Det russiskkontrollerte atomkraftverket i Zaporizjzja er avhengig av nødgeneratorer for å holde de seks nedstengte reaktorene kjølige. Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) skal det være diesel for rundt ti dager tilgjengelig ved anlegget. Russlands statlige atomselskap Rosatom sier på sin side at beholdningen kan vare lenger.
I et intervju med DW News mandag forklarer Nikolaus Müllner, leder for atomsikkerhet og risiko ved BOKU-universitetet i Wien, hvorfor strøm fortsatt er nødvendig selv om reaktorene har vært stengt i mer enn to år.
– En atomreaktor må, i motsetning til et konvensjonelt kraftverk, kjøles selv etter at den er stengt ned. Det skyldes restvarmen, forklarer Müllner.
Dieselgeneratorene sørger derfor for strøm til systemene som kjøler reaktorkjernene. At reaktorene har vært stengt så lenge, gjør imidlertid situasjonen mindre akutt enn dersom et kraftverk i full drift plutselig mistet all strøm.
Kan ende med nedsmelting
Dersom dieselgeneratorene skulle stanse og kjølingen forsvinner, vil kjølevannet rundt reaktorkjernen gradvis bli varmere. Trykket vil stige, før vannet etter hvert begynner å koke bort.
– Når man har mistet så mye kjølevann at reaktorkjernen blir tørr, er det da det virkelig begynner å bli farlig, sier Müllner.
Han beskriver deretter et langt mer alvorlig scenario. Temperaturen i reaktorkjernen vil fortsette å stige, hydrogen kan dannes og det kan oppstå hydrogeneksplosjoner. Dersom kjølingen fortsatt ikke gjenopprettes, kan selve reaktorkjernen smelte.
Men det vil ikke skje umiddelbart.
Müllner anslår at en tilsvarende utvikling ved en reaktor som er i drift, kan skje i løpet av ett til to døgn. Ved Zaporizjzja kan prosessen derimot ta rundt en måned fordi reaktorene har vært stengt i mer enn to år.
– Tiden man har til å reagere, er betydelig lengre, sier han.
– Fortsatt en svært kritisk situasjon
Atomforskeren avviser likevel at IAEA overdriver faren ved å slå alarm om kraftsituasjonen.
– Absolutt ikke. Det er uansett en svært farlig situasjon dersom et atomkraftverk mister strømmen, sier Müllner.
Han understreker at faren er større ved et kraftverk som er i full drift, men omtaler situasjonen som «svært kritisk» også ved et anlegg som Zaporizjzja.
En løsning kan være å frakte inn mer diesel. Müllner peker imidlertid på at det i så fall må være mulig å garantere at transportene ikke blir beskutt. Den klart bedre løsningen er ifølge eksperten å koble kraftverket tilbake til strømnettet. IAEA arbeider med å få på plass en lokal våpenhvile som kan gjøre det mulig å reparere strømforbindelsen.
Sammenlignet med Fukushima
DW trakk også paralleller til Fukushima-ulykken i Japan i 2011, der tap av strøm og kjøling fikk katastrofale konsekvenser.
Müllner påpeker en avgjørende forskjell: Reaktorene ved Fukushima var i drift da katastrofen startet, mens reaktorene ved Zaporizjzja har vært stengt i over to år. Det gir betydelig mer tid dersom all strøm skulle forsvinne.
Programlederen beskrev til slutt situasjonen rundt kraftverket som et «gigantisk atomkappløp med katastrofen», der begge sider risikerer konsekvensene dersom situasjonen går galt.
– Det er en trussel mot begge sider. Ingen har egentlig noen fordel dersom atomkraftverket får en nedsmelting og radioaktivitet slippes ut i området, svarte Müllner.
Han mener derfor både Russland og Ukraina i utgangspunktet har en klar interesse av å forhindre en atomulykke.