Wikileaks-grunnlegger Julian Assange sa tirsdag til europeiske politikere at han måtte erklære seg skyldig i amerikanske spionasjeanklager fordi juridiske og politiske tiltak ikke var nok til å sikre hans frihet.
– Jeg valgte til slutt frihet over en uoppnåelig rettferdighet, sa Assange i sin første offentlige kommentar etter at han ble løslatt fra fengsel, ifølge Reuters. Assange (53) returnerte til hjemlandet Australia i juni etter en avtale som sikret hans løslatelse, og som førte til at han erklærte seg skyldig i å ha brutt amerikansk spionasjelov, noe som avsluttet en 14 år lang juridisk kamp i Storbritannia.
– Jeg er fri i dag etter år med fengsling fordi jeg erklærte meg skyldig i journalistikk, skyldig i å søke informasjon fra kilder, skyldig i å innhente informasjon og skyldig i å informere offentligheten, la han til.
Assange snakket til komiteen for juridiske anliggender og menneskerettigheter i Europarådet, den internasjonale organisasjonen som er mest kjent for sin menneskerettighetskonvensjon. En rapport fra Europarådets parlamentariske forsamling konkluderte med at Assange var en politisk fange og oppfordret Storbritannia til å undersøke om han hadde blitt utsatt for umenneskelig behandling.
Iført en svart dress med burgunder slips og med et lett hvitt skjegg, satt Assange mellom sin kone Stella og WikiLeaks-redaktør Kristinn Hrafnsson. Han leste opp sine første kommentarer fra ark med papir.
– Jeg er ennå ikke fullt i stand til å snakke om hva jeg har gjennomgått, sa han, og la til: «Isolasjonen har satt sine spor som jeg prøver å løsne.»
Hans kone, som han giftet seg med mens han satt fengslet i London, sa forrige måned at han ville trenge tid til å gjenvinne sin helse og mentale balanse etter den lange fengslingen, samt tid til å være med deres to barn som han aldri hadde sett utenfor fengselet.
De mest kontroversielle lekkasjene fra WikiLeaks inneholdt klassifiserte amerikanske militærdokumenter og videoer fra krigene i Irak og Afghanistan på begynnelsen av 2000-tallet, som ifølge organisasjonen fremhevet overgrep mot fanger i amerikansk varetekt, brudd på menneskerettigheter og sivile dødsfall. Amerikanske myndigheter hevdet at lekkasjene var hensynsløse, skadet nasjonal sikkerhet og satte agenters liv i fare.