Venstre har lenge vært det eneste partiet på Stortinget som har våget å stikke hodet ut med forslag om å redusere sykelønna. Men da Rødt foreslo å redusere sykepengene til de folkevalgte på Stortinget, sa Venstre nei.

Stortinget har en egen sykelønnsordning fordi representantene ikke blir ansatt, men valgt inn. Det betyr at de også er pliktet til å stå i verv i fire år – med møteplikt. På grunn av vervet og møteplikten, kan de ikke være underlagt arbeidsmiljøloven.

Derfor er det etablert en egen ordning med sykepenger for stortingsrepresentanter, og det er Stortinget selv som har ansvar for denne ordningen.

Som en vanlig ansatt, har du rett på sykepenger med full lønn i et helt år. Stortingsrepresentanter derimot, kan være sykemeldt hele fireårs-perioden de sitter på Stortinget, og få utbetalt full lønn hele perioden. En stortingsrepresentant tjener 1.107.190 kroner i året, mer enn 400.000 kroner over gjennomsnittet i Norge.

Stortingets administrasjon opplyser til NRK at det kun er syv personer på 20 år som har benyttet seg av denne ordningen.

I fjor hadde Rødt ute et forslag om å redusere sykepengene til de folkevalgte på Stortinget ned til 6G (711.000 kroner) i året. Dette ble stemt ned, og Venstre var blant de som stemte imot.

Nestleder i partiet, Sveinung Rotevatn, sier til NRK at han ikke visste om hvordan sykelønnsordningen er på Stortinget.

– Når det gjelder sykelønnsordningen for stortingsrepresentanter, må jeg innrømme at jeg visste ikke hvordan den fungerte, før Fredrik Solvang fortalte det på Debatten, sier han.

Senest på tirsdag forrige uke sa Venstre at de ønsker å redusere sykelønn til 80 prosent etter et halvt års sykemelding. De viser blant annet til at sykefraværet er langt høyere i Norge enn andre naboland som har en egenandel ved sykdom, eller som ikke gir sykelønn den første dagen man er borte. Det er tidligere blitt anslått at Norge kunne spart rundt 20 milliarder kroner på å redusere sykefraværet til samme nivå som Sverige.