Menn er kraftig overrepresentert blant nordmenn som mottar alderspensjon før fylte 67 år. Blant 62–66-åringer er to av tre alderspensjonister menn.

Ved 67 år forsvinner derimot kjønnsforskjellen nesten fullstendig.

Forskjellen øker frem mot 67

Nye tall fra SSB viser at 84.436 personer mellom 62 og 66 år mottok alderspensjon i 2025. Av disse var 56.428 menn og 28.008 kvinner.

Menn utgjorde dermed 66,8 prosent av alderspensjonistene under 67 år.

Forskjellen er enda tydeligere når man tar hensyn til størrelsen på befolkningen. I aldersgruppen 62–66 år mottok 35,2 prosent av mennene alderspensjon, mot 17,8 prosent av kvinnene.

Menn tok dermed ut alderspensjon før 67 år omtrent dobbelt så ofte som kvinner.

Kjønnsgapet finnes i samtlige årskull fra 62 til 66 år.

Blant 62-åringene mottok 27,6 prosent av mennene alderspensjon, mot 15,4 prosent av kvinnene. Ved 64 år var andelene henholdsvis 34,8 og 16,7 prosent. Blant 66-åringene hadde 44 prosent av mennene begynt å motta alderspensjon, mot 22,8 prosent av kvinnene.

Så skjer et markant skifte.

Ved 67 år mottar 87,4 prosent av mennene og 87,2 prosent av kvinnene alderspensjon. Den store kjønnsforskjellen blant de yngre alderspensjonistene er dermed nærmest borte fra ett årskull til det neste.

Totalt mottok litt over 1,02 millioner bosatte personer alderspensjon fra folketrygden i løpet av 2025, ifølge SSB.

Les også: Pensjon: Unngå å falle i 62-årsfellen

Kvinner begynner å ta igjen mennene

Selv om menn fortsatt dominerer blant dem som tar ut alderspensjon tidlig, er utviklingen blant de yngste kvinnene i ferd med å endre bildet.

Andelen 62 år gamle kvinner som mottok alderspensjon steg fra 11,4 prosent i 2024 til 15,4 prosent i 2025. Blant menn økte andelen langt mindre, fra 26,4 til 27,6 prosent, ifølge en analyse fra SSB.

SSB peker på endringen av AFP i offentlig sektor som en viktig forklaring. Fra 2025 ble offentlig AFP for dem som fylte 62 år lagt om til et livsvarig tillegg som kan kombineres både med alderspensjon og arbeidsinntekt.

Tidligere fungerte offentlig AFP i større grad som en tidligpensjonsordning med strenge regler for arbeidsinntekt. Privat AFP har derimot siden pensjonsreformen i 2011 kunnet kombineres med alderspensjon og jobb.

Menn har i større grad enn kvinner vært tilknyttet privat sektor, noe SSB trekker frem som en del av forklaringen på det historiske kjønnsgapet.

Les også: Flere jobber lenger etter ny pensjonsreform

Flertallet fortsetter å jobbe

Å motta alderspensjon før 67 betyr heller ikke nødvendigvis at man har forlatt arbeidslivet.

Blant kvinnelige alderspensjonister mellom 62 og 66 år hadde 67,9 prosent fortsatt noe arbeidsintensitet i 2025. For menn var andelen 72,2 prosent, ifølge SSB.

Tallene viser dermed først og fremst når nordmenn begynner å hente ut alderspensjonen – ikke når de slutter å arbeide.