Politikernes pengestøtte til batterifabrikker ble totalslaktet på NRK Debatten torsdag kveld.

Programleder Fredrik Solvang åpnet med å anslå at norske politikere har besluttet å bruke et sted mellom 90 og 140 milliarder kroner på ulike lån og subsidier til grønn omstilling.

Til tross for de enorme satsingene, er det store utfordringer med bedriftene som tar imot pengene. Solvang peker på batterifabrikken Freyr i Mo i Rana hvor produksjonen stanset etter at USA kunne lokke med mer lukrative støtteordninger, og Northvolt i Sverige som nylig måtte si opp 1600 ansatte mens de står overfor store økonomiske problemer.

Daglig leder for batterifabrikken Morrow i Arendal, Lars Christian Bacher, ble invitert til studio for å forklare hvorfor hans virksomhet skal gå bra når andre batterifabrikker sliter med å holde seg på beina.

Ifølge Finansavisen har Morrow Batteries fått 1,73 milliarder kroner fra staten gjennom forskjellige ordninger.

Bacher sier at det er tre grunner til å være optimistisk for Morrow:

– Det første er at vi ikke prøver å gape over for mye, slik andre har gjort. For det andre har vi rekruttert folk med kompetanse, for flinke folk gjør færre feil. Det tredje er at vi sikter vi oss inn på markedssegmentet hvor betalingsviljen er større.

Ole André Hagen, fondsforvalter i First-fondene, deler ikke Bachers optimisme. Han sier at norske subsidier til batterifabrikker kan sammenlignes med å begynne å trene til OL i 30-åra mens de andre har trent siden tenåra.

Han erfarer nemlig at Kina ligger 15 år foran oss, og peker på at verden har kapasitet til å produsere fire ganger mer enn det markedet etterspør.

– I 2025 vil etterspørselen vokse med 28 prosent, mens tilbudet vil vokse med nesten 50 prosent, så er det én ting verden ikke trenger, så er det en ny batterifabrikk. Verken i Norge eller andre steder i Europa, sier Hagen.

Bacher kontrer med å si at Norge kan nå igjen kineserne, blant annet ved å hente inn kompetanse fra utlandet, slik Norge en gang gjorde i oljenæringen.

Fondsforvalteren mener likevel at et bedre alternativ er å samarbeide med Kina, med mindre man innfører tariffer på import fra Kina, noe han ikke ønsker da det vil være et hinder for det grønne skiftet.

Programleder Solvang sier at hele poenget med subsidier er å løfte norsk konkurransekraft og bidra til nyutvikling og vekst. Men det har ikke skjedd de siste 20 årene.

– Må vi bare vente litt til? spør Solvang til neste gjest, kjendisinvenstor Øystein Stray Spetalen.

– Jeg har evig tro på at dersom noe er lønnsomt, så vil den private kapitalen vinne over den statlige kapitalen. Det har alltid vist seg å være slik at vinnere ikke går til staten for å be om penger, mens tapere alltid går til staten for å tigge, svarer han.

Spetalen erfarer at de statlige subsidiene og pengene folk skal få gratis uten å ta risiko, gjør at vi har fått en «tilgrafsingsindustri».

– Denne industriens vugge ligger i Arendalsuka. I år var det 175.000 besøkende som kom ned for å se om der var en eller annen honningkrukke de kunne stikke hendene ned i, sier han, og legger til:

– Dette «leke-eventyret» betaler vi for med skattepengene til alle de som sitter hjemme og ser på. Vi må også huske at alle ressursene som går til det grønne skiftet bidrar til høyere inflasjon, høyere renter og høyere skatter.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) sier seg uenig med kraftsalven fra Spetalen. Hun mener subsidiene er nyttige og sikrer arbeidsplasser i hele Norge.

– Et viktig premiss for at vi skal dele ut subsidier, er at privat kapital finnes i bedriftene vi satser på, sier hun.

På denne måten skal det ikke være staten som tar all risiko, da noe også legges på private investorer.

Myrseth påpeker og at forsøkene på å hjelpe grønne bedrifter komme seg på beina i Norge også handler om at Norge ikke skal være avhengig av Kina og andre land utenfor Europa.