Oslo Børs avsluttet oktober på rekordnivå, mens Wall Street opplevde et kraftig teknologifall. Høye oljepriser bidrar til milliardinntekter for norske energiselskaper, men skaper samtidig ny usikkerhet rundt rentene. Torsdag skal Norges Bank ta sin neste rentebeslutning. Samtidig viser ferske tall at norsk forskning knapt vokser, og flere børsnoterte selskaper sliter med store finansieringsproblemer.
Oslo Børs avsluttet fredagens handel med en oppgang på 0,34 prosent til 2.144,97 poeng, en ny sluttrekord for hovedindeksen.
Oppgangen kom samtidig som de amerikanske børsene falt kraftig.
Ifølge Finansavisen var det særlig energiselskapene som bidro til den positive utviklingen.
Equinor steg 2,8 prosent, Vår Energi 2,6 prosent og Aker BP én prosent.
Bakgrunnen var nye meldinger om angrep mot skipstrafikken i Hormuzstredet, som bidro til stigende oljepriser.
Utviklingen viser hvordan Oslo Børs kan tjene på forhold som samtidig skaper problemer for store deler av verdensøkonomien.
For norske oljeprodusenter betyr høyere priser økte inntekter. For transportbedrifter og industriselskaper kan de samme prisene innebære høyere kostnader.
Norges Bank står foran en ny rentebeslutning
Torsdag 5. november skal Norges Bank avgjøre om styringsrenten skal endres.
Renten ligger i dag på 4,50 prosent etter økningen i september.
I sin siste rentebeslutning understreket sentralbanken at inflasjonen fortsatt ligger over målet på to prosent, og at det kan bli nødvendig å holde renten høy i lengre tid. Banken utelukket heller ikke ytterligere renteøkninger.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittsrenten på utestående boliglån var 5,31 prosent i september. Renten på nye boliglån falt marginalt til 5,30 prosent.
For en husholdning med tre millioner kroner i boliglån betyr en rente på 5,31 prosent rundt 159.300 kroner i årlige renteutgifter før skattefradrag, dersom lånesaldoen er uendret.
Det gjør torsdagens beslutning særlig viktig for norske husholdninger.
Norges Bank fortsetter å selge kroner
Sentralbanken offentliggjorde fredag at den vil kjøpe valuta tilsvarende netto 176 millioner kroner daglig i november.
I pressemeldingen opplyser Norges Bank at den skal kjøpe valuta for 300 millioner kroner daglig på vegne av staten, samtidig som den selger valuta tilsvarende 124 millioner kroner for å finansiere overføringer av utbytte og renter til staten.
Netto innebærer dette salg av norske kroner.
Transaksjonene er en del av den ordinære håndteringen av statens petroleumsinntekter og overføringene til Oljefondet. De er ikke et forsøk på å styre kronekursen.
Kronens utvikling vil likevel bli fulgt nøye i uken som kommer, særlig dersom oljeprisen og de internasjonale renteforventningene fortsetter å svinge.
Oppdretter må hente mer enn én milliard kroner
Oppdrettsselskapet Kaldvík står foran en omfattende kapitalinnhenting etter alvorlige biologiske problemer ved sine anlegg på Island.
Selskapet må hente minst 97 millioner euro, tilsvarende rundt 1,1 milliarder kroner.
Ifølge selskapets børsmelding har store mengder maneter rammet oppdrettsanlegget i Reyðarfjörður og ført til betydelig fiskedødelighet.
Problemene har svekket både produksjonen og likviditeten.
Kaldvík har inngått avtaler med långivere om økte lånerammer, men løsningen forutsetter at kapitalinnhentingen gjennomføres.
Aksjen falt 32,4 prosent fredag.
Situasjonen illustrerer hvor store økonomiske konsekvenser biologiske problemer kan få i oppdrettsnæringen, særlig når selskapene allerede har betydelig gjeld.
Norsk forskning vokser nesten ikke
Nye tall fra SSB viser at Norge brukte 98,4 milliarder kroner på forskning og utvikling i 2025.
Det tilsvarer en nominell vekst på rundt fire prosent fra året før.
Men justert for lønns- og prisvekst var realveksten bare 0,4 prosent.
Ifølge SSB utgjorde forskningsutgiftene 1,79 prosent av BNP, langt under det politiske målet om tre prosent.
Næringslivet sto for 48,6 milliarder kroner av utgiftene, mens universitets- og høgskolesektoren brukte 31,5 milliarder.
Tallene reiser spørsmål om hvor godt Norge er rustet til å utvikle nye konkurransedyktige næringer utenfor petroleumssektoren.
Forvalter ser nye muligheter etter børsuroen
Til tross for det kraftige fallet i internasjonale teknologiaksjer mener sjefstrateg Christian Lie i Formue at utsiktene for aksjemarkedet har bedret seg.
I en kommentar publisert av Finansavisen lørdag viser han til at markedsrentene har falt noe, aksjeverdsettelsene er blitt lavere og optimismen blant investorene er dempet.
Han anbefaler derfor en høyere aksjeandel i en bredt sammensatt portefølje.
Samtidig understreker han risikoen knyttet til inflasjon, krigen mot Iran og de omfattende investeringene i kunstig intelligens.
Vurderingen viser at investorene fortsatt er delt om utviklingen fremover.
Mens enkelte frykter ytterligere børsfall, mener andre at den siste tidens nedgang har gjort aksjer mer attraktive.
Norsk økonomi i dag er iNyheters oversikt over de viktigste nyhetene fra norsk næringsliv, finansmarkeder og økonomisk politikk.
Søndag 1. november 2026. Laget ved hjelp av KI.