Artikkelen er basert på en pressemelding fra Norsk Gjeldsinformasjon AS.

Den totale forbruksgjelden i Norge nådde 173,6 milliarder kroner ved inngangen til 2025, en økning på hele 13,2 milliarder kroner eller 8,2 prosent i løpet av fjoråret. Dette viser ferske tall fra Norsk Gjeldsinformasjon AS.

Kredittkortgjelden alene økte med 7,7 milliarder kroner (10,9 prosent), og utgjør nå 78,5 milliarder kroner. Selv om den rentebærende kredittkortgjelden falt med 2,4 prosent i desember, har den likevel vokst med 1,8 milliarder kroner det siste året. I tillegg har den rentefrie bruken av kredittkort økt med hele 21,1 prosent.

– Kredittkortgjelden er den dyreste typen kreditt, men vi ser heldigvis at noe av denne gjelden blir refinansiert gjennom nedbetalingslån med lavere rente, sier Svein Ove Karstensen, daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon AS.

Nedbetalingslån på vei opp
Nedbetalingslån har også bidratt til økningen i forbruksgjelden, med en vekst på 6,2 prosent (5,5 milliarder kroner) i 2024. Ved årsskiftet utgjorde disse lånene 94,2 milliarder kroner. Ifølge Karstensen reflekterer dette en trend der forbrukere forsøker å redusere de dyreste gjeldskostnadene.

Utfordrende gjeldsbilde
Til tross for at forbruksgjelden flatet ut i desember, er økningen gjennom 2024 et tydelig tegn på økonomiske utfordringer for mange nordmenn. Karstensen uttrykker bekymring for det høye nivået av gjeld og understreker viktigheten av bedre oversikt.

– Vi håper at gjeldsinformasjonsforskriften blir utvidet i løpet av 2025, slik at vi kan gi et mer komplett bilde av gjeldssituasjonen i Norge, sier han.

Norsk Gjeldsinformasjon AS konkluderer med at selv om noen positive trekk kan spores, har forbruksgjelden i 2024 økt i et tempo som skaper bekymring for den økonomiske sårbarheten til norske husholdninger.