Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Regjeringen presenterte i høst Statsbudsjettet for 2025 med store ord om ansvar og gjennomarbeidede løsninger. Dessverre er dette langt fra virkeligheten.
Regjeringens budsjettforslag viser manglende evne til å ta innover seg de økonomiske utfordringene Norge står overfor. I stedet velger de en strutsetaktikk, der de håper at utfordringene skal forsvinne av seg selv.
En svekket økonomisk konkurranseevne
Norge står allerede i en alvorlig situasjon. Produktivitetsveksten ligger bak de fleste andre OECD-land, noe som har gjort Norge mindre attraktivt for investeringer. Store oljeselskaper trekker seg ut, og investeringene i norsk næringsliv avtar. Norge har dessuten færre entreprenører, gründere og innovasjonsprosjekter enn land vi gjerne sammenligner oss med. Dette svekker vår økonomiske bærekraft.
Regjeringen bidrar til å forverre situasjonen ved å innføre tiltak, som eksempelvis den mye omtalte exitskatten, som har møtt massiv motstand fra næringslivet. Denne skatten sender et signal om at innovatører og gründere ikke er en prioritert gruppe, samtidig som den tvinger norsk eierskap til å bli værende på norsk jord, men på mindre konkurransedyktige vilkår enn deres utenlandske konkurrenter.
Offentlig sektor: En uholdbar vekst
En av de største utfordringene for norsk økonomi er den stadig økende offentlige pengebruken. Flere fagøkonomer, blant annet Hilde Bjørnland, har påpekt at veksten i offentlig sektor hemmer privat verdiskaping og økonomisk utvikling. Likevel velger regjeringen å øke de offentlige utgiftene ytterligere, uten å ta nødvendige grep for å tilpasse sektoren til fremtidige inntekter.
For å få gjennomslag for budsjettforslaget inngikk regjeringen et budsjettforlik med SV, noe som førte til en ytterligere økning i offentlig pengebruk på 6,9 mrd.
Dette er ikke bærekraftig. Vi står foran en tid der inntektene fra olje og gass gradvis vil avta, og pensjonsforpliktelsene øker. Regjeringens løsning på dette er å tappe Folketrygdfondet, noe de selv kalte uansvarlig for bare to år siden. Dette er en kortsiktig strategi som undergraver tilliten til norsk økonomi og sender negative signaler til både investorer og internasjonale aktører.
En svekket krone og lavere levestandard
Som en direkte konsekvens av svak økonomisk politikk har kronekursen falt til historisk lave nivåer. Dette gjør norske varer og tjenester billigere internasjonalt, men også alle importvarer dyrere for norske husholdninger. Nordmenns kjøpekraft svekkes, og vi blir alle fattigere.
Regjeringens respons på dette er nærmest provoserende: en symbolsk skattelette på 400 kroner i året for «vanlige folk», mens kostnadene til offentlig sektor fortsetter å stige. Dette er langt fra tilstrekkelig for å møte de reelle utfordringene norske familier står overfor.
Veien videre: Bærekraftige løsninger for Norge
Norge trenger en politikk som erkjenner virkeligheten vi står i. Offentlig sektor må effektiviseres og tilpasses fremtidige inntekter, slik at vi kan sikre at velferdsordningene våre fortsatt er bærekraftige. Samtidig må vi styrke rammevilkårene for privat verdiskaping, innovasjon og entreprenørskap.
2025 markerer et kritisk veivalg for Norge. Regjeringens manglende handlekraft og mangelfulle løsninger viser at de ikke er i stand til å adressere de grunnleggende problemstillingene i norsk økonomi. Velgerne har nå muligheten til å stemme for en endring.
INP står klare til å gjennomføre nødvendige reformer og sikre en bærekraftig fremtid for norsk økonomi. Endringen må begynne nå – før det er for sent.