Hele Trumps tale på norsk

President Donald Trump – tale til nasjonen, 1. april 2026

Tusen takk. Mine amerikanske medborgere, god kveld.

La meg begynne med å gratulere teamet hos NASA og våre modige astronauter med den vellykkede oppskytingen. Det var ganske imponerende. Raketten vil reise lenger enn noen bemannet rakett noensinne har gjort, og vil i det vesentlige svinge rundt månen og komme hjem igjen fra en avstand som aldri har vært gjort før. Det er fantastisk. De er på vei – Gud velsigne dem. Dette er modige mennesker. Gud velsigne disse utrolige astronautene.

Mens vi snakker denne kvelden, har det gått én måned siden det amerikanske militæret startet operasjon «Epic Fury». Våre væpnede styrker har levert seire på slagmarken som få mennesker noensinne har sett. I kveld er Irans marine borte. Luftvåpenet er i ruiner. Deres ledere – de fleste av dem terrorister som ledet dette regimet – er nå døde. Kommando- og kontrollstrukturen blir knust mens vi snakker. Deres evne til å avfyre missiler og droner er dramatisk svekket, og våpenfabrikkene og rakettoppskytingsanleggene blir sprengt i biter – svært få er igjen.

Aldri i krigshistorien har en fiende lidd så store tap på så kort tid. Våre fiender taper. Amerika – slik det har vært under fem år – vinner, og vinner større enn noensinne.

Før jeg omtaler den nåværende situasjonen, vil jeg også takke våre soldater for den enorme jobben de gjorde med å ta kontroll over Venezuela på noen minutter. Det ble respektert av hele verden. Etter å ha gjenoppbygd militæret vårt i min første periode, har vi nå det sterkeste militæret i verden. Nå samarbeider vi med Venezuela – som joint-venture-partnere – om produksjon og salg av enorme mengder olje og gass. De har verdens nest største oljereserver etter USA. Vi er uavhengige av Midtøsten, og likevel er vi der for å hjelpe. Vi trenger ikke å være der. Vi trenger ikke oljen deres eller noe annet de har, men vi er der for å hjelpe våre allierte.

I kveld vil jeg gi en oppdatering om de enorme fremskrittene våre krigere har gjort mot Iran, og forklare hvorfor operasjon «Epic Fury» er nødvendig for Amerikas sikkerhet og den frie verdens trygghet.

Fra den første dagen jeg kunngjorde min presidentkampanje i 2015, lovet jeg at jeg aldri ville tillate Iran å skaffe seg atomvåpen. Dette regimet har ropt «død over Amerika, død over Israel» i 47 år. Deres stedfortredere sto bak drapet på 241 amerikanere i bombeangrepet mot marinebrakken. De massakrerte hundrevis av våre soldater med veibomber. De gjennomførte utallige andre grusomme handlinger, inkludert de forferdelige blodbadene 7. oktober i Israel – noe de fleste aldri har sett maken til. Dette regimet drepte også 45 000 av sine egne borgere som protesterte i Iran. 45 000 døde.

Disse terroristene med atomvåpen ville utgjøre en uutholdelig trussel. Det mest voldelige og aggressive regimet ville stå fritt til å gjennomføre sine kampanjer med terror, tvang, erobring og massemord bak et atomskjold. Det vil jeg aldri tillate. Ingen av våre tidligere presidenter burde heller ha tillatt det. Denne situasjonen har pågått i 47 år og burde ha vært håndtert lenge før jeg kom til makten.

Jeg gjorde mye i mine to perioder for å stoppe Irans jakt på atomvåpen. Kanskje viktigst av alt drepte jeg generalen i min første periode. Han var et ondt geni – et brillant menneske, men et forferdelig menneskevesen. Faren til veibomben. Hadde han levd, ville Iran sannsynligvis stått i en langt sterkere posisjon. Hadde han levd, ville vi trolig hatt en annen samtale i kveld. Men vi ville fortsatt vunnet, og vunnet stort.

Viktigst av alt avviklet jeg Barack Obamas Iran-atomavtale. En katastrofe. Han ga dem 1,7 milliarder dollar i kontanter – grønne, grønne sedler hentet ut fra banker i Virginia, Washington D.C. og Maryland. Fløyet inn på fly i et forsøk på å kjøpe deres respekt og lojalitet. Men det virket ikke. De lo av vår president og fortsatte med sin misjon om å skaffe seg en atombombe. Iran-avtalen ville ha ført til atomvåpen for Iran. De ville hatt dem for år siden og ville ha brukt dem. Det ville vært en annen verden. Etter min mening – og etter store eksperters mening – ville det ikke vært noe Midtøsten og ikke noe Israel nå, hadde jeg ikke avviklet den avtalen.

Mitt første valg var alltid diplomatiets vei. Likevel fortsatte regimet sin ubarmhjertige jakt på atomvåpen og avviste ethvert forsøk på en avtale. Av den grunn beordret jeg i juni et angrep på Irans viktigste nukleære anlegg – operasjon «Midnight Hammer». Ingen har noensinne sett noe lignende. De vakre B-2-bombeflyene presterte strålende. Vi utslette fullstendig disse nukleære anleggene. Regimet forsøkte å gjenoppbygge sitt atomprogram på et helt annet sted, noe som gjorde det klart at de ikke hadde til hensikt å oppgi jakten på atomvåpen.

De bygde også raskt opp et stort lager av ballistiske missiler og ville ha hatt missiler som kunne nå det amerikanske fastlandet, Europa og praktisk talt ethvert annet sted på jorden. Irans strategi var åpenbar: produsere så mange missiler som mulig – med lengst mulig rekkevidde – og så skaffe seg et atomvåpen slik at ingen ville tørre å stoppe dem. De sto på dørstokken. I årevis sa alle at Iran ikke kunne få atomvåpen. Men i siste instans er det bare ord hvis man ikke er villig til å handle når tiden kommer.

Som jeg uttalte da jeg kunngjorde operasjon «Epic Fury»: mitt mål er enkelt og klart. Vi demonterer systematisk regimets evne til å true Amerika eller projisere makt utenfor sine grenser. Det betyr å eliminere Irans marine – som nå er totalt ødelagt. Å skade deres luftvåpen og missilprogram i en grad som aldri er sett før. Og å tilintetgjøre deres forsvarsindustrielle base. Marines er borte. Luftvåpenet er borte. Missilene er så godt som brukt opp eller slått ut. Samlet sett vil disse tiltakene lamme Irans militær og hindre dem i å bygge en atombombe.

Våre væpnede styrker har vært ekstraordinære. Det er aldri sett noe lignende militært. Alle snakker om det. Og i kveld er jeg glad for å kunne si at de strategiske målene nærmer seg fullføring.

Mens vi feirer disse fremskrittene, tenker vi særlig på de 13 amerikanske soldatene som har gitt sine liv for å hindre at våre barn noensinne må stå overfor et atomvåpenbevæpnet Iran. Denne siste måneden reiste jeg to ganger til Dover Air Force Base. Jeg ønsket å være til stede for disse heltene da de returnerte til amerikansk jord. Vi hilser dem, og nå må vi hedre dem ved å fullføre det oppdraget de ofret livene sine for. Alle de pårørende sa det: «Vær så snill, sir – fullfør jobben.» Alle sammen.

Israel, Saudi-Arabia, Qatar, De forente arabiske emirater, Kuwait og Bahrain har vært gode, og vi vil ikke la dem bli skadet eller svikte på noen måte.

Mange amerikanere er bekymret over de nylige stigende bensinprisene. Denne kortsiktige økningen er utelukkende et resultat av det iranske regimets terrorangrep mot naboland som ikke har noe med konflikten å gjøre. Dette er ytterligere bevis på at Iran aldri kan ha atomvåpen.

Vi bygde den sterkeste økonomien i historien. Vi går gjennom dette nå, og på ett år har vi tatt et dødt og lammende land – etter forrige administrasjon – og gjort det til det heteste landet i verden, med ingen inflasjon, rekordinvesteringer på over 18 billioner dollar og det høyeste aksjemarkedet noensinne, med 53 rekordnivåer. Alt dette posisjonerte oss til å kvitte oss med kreften som ulmet: et atombevæpnet Iran. De visste ikke hva som kom. De forestilte seg det aldri.

Husk: på grunn av vårt «drill, baby, drill»-program har Amerika rikelig med gass – vi har så mye gass. Under mitt lederskap er vi verdens største produsent av olje og gass på planeten, uten engang å nevne de millionene av fat vi får fra Venezuela. Trumps politikk gjør at vi produserer mer olje og gass enn Saudi-Arabia og Russland til sammen. Tenk på det. Og det tallet vil snart være betydelig høyere. Det finnes intet land med mer gass noe sted i verden. USA importerer nesten ingen olje gjennom Stredet, og vil ikke gjøre det i fremtiden heller.

Vi har slått og fullstendig knust Iran – militært, økonomisk og på alle andre måter. De landene i verden som mottar olje gjennom Stredet, må ta ansvar for det. De må gripe det og verdsette det. Vi vil bidra, men de bør ta ledelsen i å beskytte oljen de er avhengige av.

Til de landene som ikke kan få tak i drivstoff – mange av dem som nektet å delta i avvæpningen av Iran – har jeg et forslag: Kjøp olje fra USA. Vi har rikelig. Men to: Finn frem til litt forsinket mot – burde ha gjort det før, burde ha gjort det med oss da vi ba om det – og gå til Stredet og bare ta det. Beskytt det. Bruk det for dere selv. Iran er i praksis knust. Den vanskelige delen er gjort, så det burde være enkelt.

Uansett, når denne konflikten er over, vil Stredet åpne seg naturlig. Det vil bare åpne seg naturlig. De vil ønske å selge olje, fordi det er alt de har for å prøve å gjenoppbygge. Handelen vil gjenopptas, bensinprisene vil raskt komme ned igjen, og aksjeprisene vil gå opp. De har ikke falt så mye – de falt litt, men de siste dagene har vært veldig gode – mye bedre enn jeg trodde. Men vi måtte gjennom Iran for å kvitte oss med den fryktelige trusselen.

Historiske skattelettelser – folk snakker om at de mottar større refusjoner enn de noensinne trodde var mulig. De får så mye mer penger enn de hadde trodd. Vår økonomi er sterk og bedrer seg for hver dag, og den vil snart bruse tilbake som aldri før. Den vil overgå nivåene den hadde for en måned siden.

Jeg klargjorde fra begynnelsen av operasjon «Epic Fury» at vi vil fortsette til alle mål er fullt oppnådd. Takket være fremskrittene vi har gjort, kan jeg i kveld si at vi er på sporet til å fullføre alle Amerikas militære mål – snart. Svært snart.

Vi kommer til å treffe dem ekstremt hardt de neste 2–3 ukene. Vi kommer til å sende dem tilbake til steinalderen, dit de hører hjemme. I mellomtiden pågår det forhandlinger. Regimeskifte var ikke vårt mål – vi sa aldri regimeskifte. Men regimeskifte har funnet sted som følge av at alle de opprinnelige lederne er døde. Alle er døde. Den nye gruppen er mindre radikal og langt mer fornuftig.

I denne perioden, dersom ingen avtale inngås og vi identifiserer nøkkelmål: hvis det ikke kommer noen avtale, vil vi treffe hvert eneste strømproduserende anlegg de har, svært hardt – og sannsynligvis samtidig. Vi har ikke angrepet oljen deres, selv om det er det enkleste målet av alle – fordi vi ikke ville gi dem en liten sjanse til å overleve eller gjenoppbygge. Men vi kunne treffe det, og det ville være borte. Det er ikke noe de kan gjøre med det. De har ikke luftvern. Radaren er 100 prosent tilintetgjort. Vi er uovervinnelige som militær styrke.

De nukleære anleggene vi utslette med B-2-bombeflyene er truffet så hardt at det ville ta måneder bare å nærme seg det nukleære støvet. Vi har intensiv satellittovervåkning og kontroll. Hvis vi ser dem gjøre et trekk dit, vil vi treffe dem med missiler igjen – svært hardt. Vi har alle kortene. De har ingen.

Det er svært viktig at vi holder denne konflikten i perspektiv. USAs deltakelse i første verdenskrig varte ett år, 7 måneder og 5 dager. Andre verdenskrig varte 3 år, 8 måneder og 25 dager. Koreakrigen varte 3 år, 1 måned og 2 dager. Vietnamkrigen varte i 19 år, 5 måneder og 25 dager. Irak-krigen varte i 8 år, 8 måneder og 28 dager. Vi har vært i denne militæroperasjonen i 32 dager, og landet er i realiteten ikke lenger en trussel. De var Midtøstens bølle – og er det ikke lenger.

Dette er en investering i dine barns og barnebarns fremtid. Hele verden ser på, og de kan ikke tro på kraften, styrken og brillansen de vitner. Jeg overlater resten til fantasien, men de kan ikke tro det de ser – den amerikanske militærmaktens brillans.

I kveld kan hver amerikaner se frem mot en dag da vi er fri fra det iranske agresjonens ondskap og faren for nukleær utpressing. På grunn av de tiltakene vi nå iverksetter, er vi på terskelen til å avslutte Irans vedvarende trussel mot Amerika og verden. Og jeg kan fortelle dere: verden ser på. Og når det er over – når alt er slutt – vil USA være tryggere, sterkere, mer velstående og større enn noensinne.

Måtte Gud velsigne mennene og kvinnene i USAs væpnede styrker, og måtte Gud velsigne Amerika. Tusen takk, og god natt.