Dette er et eksternt innlegg og står for skribentens meninger. Oversatt fra svensk av Arnt Folgerø.

En av de viktigste bøkene som er skrevet, er ”Den protestantiske etikken og kapitalismens ånd”, av den tyske økonomen, juristen og sosiologen Max Weber.

I boken viser Weber at den vestlige kapitalismens framgang og overlegenhet har sin rot i protestantismen, slik den ble framstilt av Martin Luther og Jean Calvin. Det som skiller protestantismen fra katolisismen, er framfor alt kravet om at de troende må kunne lese Bibelen på sitt eget språk. Protestanter lærte seg å lese tidligere enn katolikker. Dermed bidro Luther (Tyskland) og Calvin (Frankrike og Sveits) i stor grad til å skape nasjonale kulturer og mektige, krigerske stater som Cromwells England, Gustav II Adolfs Sverige og Fredrik II’s Preussen. Protestanter ble overbevist om at de var Guds utvalgte på grunn av det de hadde lest i Bibelen.

Vestens overlegenhet har derfor sine røtter i Tyskland og Sveits, selv om den industrielle revolusjonen først skjedde i Storbritannia, men den mest spektakulære og siste fasen av kapitalismen fant sted i USA. Legger vi til det protestantiske Skandinavia, der folk tidlig ble lesekyndig, får vi et kart over den mest avanserte delen av verden i det nittende og tjuende hundreåret.

Det var imidlertid ikke lesekyndigheten som først og fremst la grunnlaget for de meste avanserte, vestlige samfunnene, men det var den protestantiske etikken: ”Vi er ikke på Jorda for å leve bekymringsløst og lykkelige, men for å arbeide, be til Gud og være sparsommelig,” er det protestantiske budskapet.

Protestantismen er ikke bare puritansk materialistisk sett, men den er også seksuelt puritansk. All sex utenfor ekteskapet er synd. Den vestlige vitenskapen og teknologien, kreativiteten, engasjementet og viljen til å bygge det gode samfunnet handler, ifølge Sigmund Freud, om det han kaller seksuell sublimering. Særlig i kalvinismen øker muligheten for å komme til himmelen for den som arbeider hardt. Den opprinnelige protestantismen var dessuten autoritær, og fellesskapet, ikke individet, stod i sentrum.

Denne strenge etikken og arbeidsmoralen var felles for de protestantiske landene, og de var alle, uten unntak, veldig framgangsrike. Ta for eksempel Sveits og Nederland med sin kalvinisme, Tyskland og de skandinaviske landene med Luther, England med den episkopale kirken, USA og det britiske imperiets periferi som Australia, New Zealand og Canada.

Protestantismen i oppløsning

Dagens forbrukersamfunn, med sin vekt på materiell konsumpsjon og overflod, framstår nærmest som en antitese til den opprinnelige, protestantiske moralen. Hva er poenget med å jobbe hardt? Og livslange ekteskap med mange barn, nei for faen! Om protestantismen, som Weber hevdet, virkelig var årsaken til Vestens utvikling, så kan dens død i dag være årsaken til Vestens oppløsning og sammenbrudd.

I ”The Rise and Fall og Anglo-America” (2009) skriver statsviteren, Eric Kaufmann, at WASP (Hvite Anglo-Saxon Protestants) er en av de få herskende klassene i historien som har forsøkt å oppløse seg selv for å skape en ny, global og universell mennesketype. Vi kjenner alle denne klassens mantra: Alle mennesker er like mye verdt, og ingen gruppe er overlegen noen annen. Spørsmålet er bare om det kan fungere. I sitt ”Essay on the History of Civil Society” (1767) argumenterer skotten, Adam Ferguson, overbevisende for at ikke noe samfunn eksisterer for seg selv, men alltid i relasjon til andre. Et samfunns interne moral står i forhold til dets eksterne umoral. Det er alltid fiendtlighet mot andre grupper som gjør at folk er solidarisk med sin egen gruppe. Han skriver: ”Uten rivalisering mellom nasjoner og krigføring skulle det sivile samfunnet neppe kunne finne sin form. Det er fåfengt at man uten noen fiender kan håpe på å kunne gi folkemassene en følelse av samhørighet.”

Psykologene i dag bruker å ordlegge seg mer lakonisk, men ikke mindre kategorisk: All identitetstenkning er kontrastiv. Eller sagt på en hverdagslig måte: Når man former sin identitet, gjør man det framfor alt ved å peke ut hvem/hvilken man ikke vil være. Denne påstanden omfatter også selvfornektelsen. Det er fullt mulig å peke ut seg selv og den gruppen man selv tilhører, som noe man ikke vil være.

For å skape det nye, globalt likestilte mennesket, kreves det to ting. For det første at hvite mennesker fornekter sin veldokumenterte, samfunnsmessige forsprang og særlig hvite menns evner. Det andre som kreves, er at likhets-ideologene løfter fram og opphøyer de tilbakeliggende sidene ved minoritetene, som er like veldokumenterte. For det er på tide at de som har vært utsatt for de hvites rasisme, får oppreisning. Resultatet blir likevel ikke alle menneskers likeverdighet, men hvit selvfornektelse, til og med selvhat, sammen med at minoritetsgruppene får mulighet til å utnytte sine fordeler og sitt overtak på de hvite. At menneskene er likeverdige, er en nihilistisk løgn, skjermet av mennesker som vil skaffe seg et moralsk overherredømme. 

Svart fascisme

Black Lives Matter (BLM), en voldelig og åpent fascistisk gruppering som mener at politiet skal legges ned, er det beste eksempelet på hva den hvite selvfornektelsen fører til. Mordet på George Floyd i 2020 resulterte i 633 voldsbefengte protester i 220 amerikanske byer og samfunn og mange skadde og døde, både svarte og hvite. De fleste av disse opptøyene ble satt i gang av BLM-aktivister. Senere var det fotballspillere som gikk ned på kne før kampene begynte, for å vise de hvites skyld, og hvite kvinner som kysset hånflirende, svarte menns sko. Å si ”All Lives Matter” i stedet for ”Black Lives Matter”, ble sett på som hatpropaganda.

John McWhorter, svart professor i lingvistikk ved Columbia-universitetet har skrevet boka ”Woke Racism: How a new religion has betrayed black America (2021)”. Der skriver han at BLM ikke bare er ekkel og ubehagelige å ha med og gjøre, men at de entydig er destruktive, også for afroamerikanere. 

BLM ville aldri ha blomstret uten de hvites begeistrede samarbeid. Ifølge meningsundersøkelser har hele 62 prosent av dem som stemmer på Demokratene, en positiv oppfatning av BLM. Det samme gjelder for mange amerikanske selskaper, Disney, for eksempel, har gitt helhjertet støtte til BLM, samtidig som de boikottet journalisten Tucker Carlson, etter at han hadde kritisert BLM. Apple, Amazon, Microsoft og Nike er bare noen av de mange selskapene som donerer penger til og som støtter BLM. 

Etter å ha lest en kommentar av den seksuelle overgriperen og skuespilleren Bill Cosby, mener jeg det kanskje ville være bra med litt selvhat blant svarte i stedet for hvite amerikanere. Uansett hva Cosby har gjort av ille ting i livet sitt, så er det følgende en nådeløs kommentar: ”De står på hjørnet og kan ikke snakke engelsk. Jeg kan ikke engang prate som disse menneskene prater: Why you ain’t where you is, what he drive” Og jeg skyldte på ungen til jeg hørte mora snakke. Og deretter hørte jeg faren prate. Alle vet at det er viktig å snakke korrekt engelsk, unntatt disse pappskallene. Du kan ikke bli lege med slik skjit i kjeften.

Faktum er at de aldri kommer til å få en jobb som de kan leve av. Menneskene før hadde skamvett. I dag har ei kvinne åtte barn med åtte ulike  menn. Vi har fotballspillere som tjener millioner og som ikke kan skrive to linjer. Vi svarte mennesker må gjøre en bedre jobb. Vi må begynne å stille krav til hverandre. Vi kan ikke skylde på de hvite lenger”.

Selvhat hos politisk korrekte

I ”The War on Whites: How Hating White People Became the New National Sport” (2023) beskriver journalisten Ed Brodow det selvhatet som driver politisk korrekte amerikanere. Han forsikrer oss om at hvite amerikanere absolutt ikke er bedre enn svarte eller noen annen gruppe. Det virker ikke særlig overbevisende ettersom har fortsetter med å løfte fram den samfunnsmoralen som hvite amerikanere har skapt:

*Respekt for individet

*Ytringsfrihet

*Rettsstaten 

*Meritokratiet 

*Arbeidsmoral

*Like muligheter

*Personlig ansvar

*Betydningen av utdanning

Brodow skriver: ”Jeg hyller de hvite menneskenes, særlig mennenes innsats i hele historien vår. Den hvite befolkningen får ingen anerkjennelse for sine bidrag. Hvite menn grunnla republikken vår. Hvite menn avskaffet slaveriet. Hvite er i stor grad ansvarlige for den daglige handelen som gir oss mat på bordet og klær på kroppen. Om vi liker det eller ikke, så er hvite mennesker motoren som får landet vårt til å fungere. Deres merittliste er ikke uten feil, men vurderingene deres står fram som et forbilde for verden. Med borgerrettslovgivningen på 1960-tallet gjorde de hvite det mulig for svarte og andre minoriteter å bli fullverdige partnere i den amerikanske drømmen. ”De hvites makt” var ikke truet fram til da – men de gav den opp frivillig. Ingen tvang dem til å gjøre det.” 

Svart kriminalitet

I USA er rasismeanklagene sterkt forbundet med forholdet mellom hvite og svarte. Grunnspørsmålet er om det segregerte samfunnet, der særlig hvite ikke vil integreres med svarte, beror på rasisme eller har andre årsaker, framfor alt afroamerikanernes kriminalitet. I sin bok: ”The War on Cops, How the new attack on law and order makes everyone less safe” (2016), viser Heather Mac Donald til en skremmende statistikk. Svarte menn utgjør 6 prosent av USA’s befolkning. I 2015 utførte de 62 prosent av alle ran, 57 prosent av alle mord og 45 prosent av alle overfall i de 75 største amerikanske fylkene (counties). Svarte i New York stod for 75 prosent av alle avfyrte skudd med skytevåpen, 70 prosent av alle ranene og 66 prosent av alle voldsforbrytelser. En tredel av alle svarte menn i USA er straffedømt for lovbrudd. New Yorks tidligere borgermester, Rudy Giuliani, har sagt at hovedansvaret er hos de svarte som ”begår åtte ganger så mange mord som noen annen gruppe i samfunnet vårt.” 

Uansett om man snakker om rase og hudfarge, etnisk tilhørighet eller klasse, så konkurrerer de ulike gruppene i samfunnet med hverandre. I mesteparten av historien har flertallet undertrykt utsatte minoriteter. Ikke motsatt. Jødene undertrykte ikke den kristne flertallsbefolkningen i Nazi-Tyskland. Armenerne undertrykte ikke det tyrkiske folkeflertallet. Minoriteten tutsier undertrykte ikke hutu-flertallet i Rwanda. Det skulle stride mot all sunn fornuft. Men likevel byr den moderne verden på eksempler som er i strid med det vi kunne vente oss av sunn fornuft. Under den russiske revolusjonen var bolsjevikene et mindretall som påtvang verdensbildet sitt på flertallet av russerne. I dagens USA undertrykker minoriteter den hvite majoritetsbefolkningen. Med kampen mot rasisme prøver de, med god hjelp av de hvite, å gjøre de hvite til en ny underklasse. Ed Brodow har hentet fram noen skremmende eksempler:     

Hvite må utryddes

• Howard University er det lærestedet i USA som får fram flest afroamerikanske filosofiprofessorer. Universitetet kalles på folkemunne for ”Black Haavard” Dr. Kamau Kambon, en afroamerikanske professor, sa til et panel ved Howard University Law School: ”Vi må utrydde hvite mennesker fra Jordas overflate”
• Nikole Hannah Jones hevder at den hvite rasen er den moderne verdens største mordere, plyndrere og tyver. Dessuten begår hvite menn flest voldtekter i hele verden.
• Susan Sontag: ”Den hvite rasen er kreften i menneskets historie”.
• Dr. Donald Moss, en psykoanalytiker som underviser ved New York Psychoanalytic Institute, refererte til hvithet som en ”ekkel, parasittlignende tilstand som hvite mennesker er særlig mottagelig for”.
• Sara Jeong, medlem av redaksjonsledelsen i New York Times, twitret: ”Avbryt hvite mennesker”, ”Hvite menn snakker sjit”, ”Forpulte dumme hvite mennesker”.
• Da Lori Lightfoot var borgermester i Chicago, ga  hun beskjed om at hun ikke ville gi intervjuer til hvite journalister.
• Psykiateren Aruna Khilanani fortalte til en forsamling ved Yale School of Medicine at hun fantaserer om å drepe hvite mennesker.
• Tolv prosent av befolkningen i USA er afroamerikanere. En forsker som fulgte med fjernsynsreklamene i fire måneder, registrerte at afroamerikanere var med i mer en 89 prosent av annonsene. Hvite menn utgjør flertallet i USA. De var med i bare fire prosent av fjernsynsreklamene.
• President Joe Biden oppfordret avgangsklassen ved Howard University i Washington å ”stå opp mot giften fra hvit overhøyhet (supremacy).
• Da Hillary Clinton kom med den kommentaren som trolig gjorde at hun tapte presidentvalget i 2016, at halvparten av Donald Trump’s tilhengere var ” A basket of deplorables”, siktet hun ikke til Trumps svarte, asiatiske og latinamerikanske tilhengere, men til hans mange millioner hvite tilhengere.

Disse menneskene stilles ikke til ansvar for den rasismen de retter mot hvite mennesker. Om det hadde vært slik at disse hatske kommentarene ble rettet mot svarte, ville det føre til opprør, og de som kom med uttalelsene, ville havne i retten eller bli oppsagt fra sine stillinger.

Tilhengere av den sosiale rettferdighetsbevegelsen søker ikke rettferdighet, de søker makt. Minoriteter som identifiserer seg som undertrykte, vil bytte plass med sine påståtte undertrykkere. Det er en kamp for likhet, men bare i den orwelske betydningen av at ”Alle dyr er like, men visse dyr er mer like enn andre” (Fra Animal Farm av George Orwell).