Overlege og professor Halvor Næss mener pandemihåndteringen i Norge og Vesten representerte et historisk overtramp. I sin nye bok Det store overgrepet samler han egne kronikker og refleksjoner fra 2020 til 2024.
– Frihet er så viktig. Det er friheten som har brakt oss dit vi er, sier Næss i intervju med iNyheter.
Da samfunnet stengte ned våren 2020, ble Halvor Næss raskt en stemme som stilte spørsmål ved proporsjonene i tiltakene. Nå har han gitt ut boken Det store overgrepet – Kritiske refleksjoner over statens håndtering av koronapandemien, en selvpublisert samling av kronikker og vurderinger skrevet gjennom pandemien.
– Jeg begynte allerede kort tid etter nedstengningen i mars 2020 med den første artikkelen på Resett, og så fulgte jeg opp den våren. Jeg trodde vel at hele greia skulle gli over om sommeren 2020, men det tok seg opp igjen til høsten, og så begynte jeg å skrive mer, sier han.
Boken er, som han selv beskriver det, en slags dagbok.
– Den gjenspeiler pandemien fra mitt perspektiv i samtid fram til de siste artiklene i 2024. Da var jo pandemien over, men jeg hadde noen avsluttende artikler med betraktninger om hva som hadde skjedd.
Næss presiserer at han ikke har skrevet om artiklene i etterkant, men lagt inn enkelte kommentarer der han har påpekt eventuelle feil.
– Så mange feil tror jeg egentlig ikke det var. Veldig mange av betraktningene er jo ikke faktafeil, men går mer på vurdering av hva som er riktig eller galt.
Bakgrunn utenom det medisinske
Selv om Næss har medisinsk bakgrunn, med spesialisering innen nevrologi og som overlege ved Haukeland sykehus, understreker han at engasjementet hans først og fremst springer ut av samfunnsinteresse.
– Jeg har vært opptatt av økonomi, samfunn, stat og statsvitenskap siden studietiden, og jeg tror faktisk jeg kan si at jeg har lest en god del mer om det enn medisin, selv om jeg har doktorgrad og professorat og har vært veileder for flere doktorgradskandidater.
Han reagerte sterkt på nedstengningen.
– Det som skjedde i mars 2020, at man tok fra befolkningen så stor grad av frihet som regjeringen gjorde – det gjorde meg forbannet, må jeg si. Så den første artikkelen i Resett, den var skrevet i sinne.
En av få kritiske stemmer
Å være en offentlig kritiker i helsevesenet var ikke nødvendigvis enkelt.
– De visste jo så klart at jeg hadde skrevet det, og mange av dem leste det. De fleste sa lite. Det hendte jeg traff noen tilfeldige som jeg ikke hadde sett på flere år. De kommenterte, og fortalte at de også var kritiske til tiltakene.
Men i det daglige arbeidsmiljøet var reaksjonene tause.
– Jeg følte at under lunsjen var jeg ikke like respektert som tidligere. Jeg prøvde meg et par ganger med interne foredrag for kollegaer. Første gangen gikk det greit, men andre gangen møtte jeg en motbør som jeg syntes var ubehagelig.
– Et stort overgrep
Næss holder fast ved at pandemihåndteringen var uforholdsmessig.
– Når jeg sier at det var et stort overgrep mot befolkningen, så var det denne nedstengingen, at man tok fra oss vår bevegelsesfrihet, muligheten til å gå på skole for barn og ungdom.
– For mange private, særlig små bedrifter, var det et overgrep. Restaurantnæringen, noen gikk konkurs. Jeg møtte pasienter, unge pasienter, som satt på hybelen og studerte digitalt og ikke hadde omgang med andre. Det er ikke rart at mange blir deprimerte.
Allerede tidlig i pandemien opplevde han tallene som beroligende.
– Dette var ikke en sykdom som innebar dødelighet i slik grad at man kunne ta friheten fra folk på den måten som skjedde.
Han viser også til at de eksisterende pandemiplanene ikke anbefalte slike inngrep, selv ved langt høyere dødstall.
– Det stod til og med i disse gamle planene, ifølge koronakommisjonen, at dersom det kom en svært alvorlig influensapandemi med 23.000 døde i Norge, så skulle man heller ikke da foreta så drastiske nedstengninger som faktisk ble gjort.
Sverige – et kontrastland
Næss mener Sverige var det eneste landet som i hovedsak fulgte tidligere pandemiplaner.
– De valgte å følge retningslinjene som egentlig var de vi hadde i Norge, og de som WHO hadde på forhånd. De var friere til å følge det de mente var mest fornuftig. Jeg er imponert over Anders Tegnell. Han stod på det han mente var riktig.
Vaksinene og ettertanken
Selv tok han vaksinen – tre ganger – for å kunne reise og besøke familie. Men han ble gradvis mer kritisk.
– Det viser seg jo at disse vaksinene ikke hindret smitte i særlig grad. Kanskje de beskyttet innledningsvis mot død for noen, men så kom mutasjonene og vaksineeffekten opphørte.
Han kritiserer hvordan barnevaksinestudier ble gjennomført.
– Når de gjør barnevaksineringsstudier, har de ikke brukt placebo i form av saltvann. De har brukt aktiv placebo, med andre vaksiner. Det virker litt rart.
Langtidseffektene er fortsatt ukjente.
– De avblindet disse studiene vinteren 2021. Vi aner ikke hvordan det ville sett ut på lengre sikt. Det gjør at jeg har begynt å stille spørsmål ved andre medisiner også.
Frykt, konsensus og panikk
Hvordan kunne et helt samfunn, ja nesten hele Vesten, bevege seg så raskt i en felles retning? Næss peker på flere forklaringer.
– Det står i koronakommisjonen at enkelte kommuner krevde at regjeringen måtte gjøre noe. Men ser vi til Sverige, så var det vel samme frykt der som i Norge. De bare valgte en annen vei.
Han tror mye handlet om panikk.
– Anders Tegnell tror at panikk var en viktig årsak. Jeg vet også at i England var det sterke lærerstatsforeninger som drev frem nedstengningene. Det kan ha vært en viktig faktor.
Manglende etterrefleksjon
Til tross for pandemiens enorme konsekvenser, er Næss skuffet over hvor lite det er forsket og diskutert i etterkant.
– Jeg syns det er rart at ikke virusutslippet i Wuhan har blitt fulgt opp mer. Det virker veldig overbevisende at det kom fra et laboratorium, men journalistene har vist liten interesse. Det samme gjelder Nord Stream. Hvorfor vet vi ikke hva som skjedde?
Han etterlyser også interesse fra myndighetene for å granske vaksinenes langtidsvirkninger.
– Det virker mer som om man har bestemt seg for hva som er fasiten her, og alt annet er konspirasjonsteorier.
Les også: Det hvite hus: – Covid kom fra en lab i Wuhan, det vet vi helt sikkert
– Klimakrisen kan bli neste påskudd
Næss frykter at pandemihåndteringen vil danne presedens.
– Jeg var redd for at dette ville bli brukt som en mal for hvordan man skulle stenge ned landet med bakgrunn i den såkalte klimakrisen.
– På den annen side er det nok mange som i sitt stillesinn mener at myndighetenes tiltak hadde beskjedne effekter, og at skadene kanskje var større enn gevinsten. Det kan bidra til en viss skepsis neste gang.
– Vi trenger frie medier og fri forskning
Et tilbakevendende poeng i både bok og intervju er behovet for åpenhet og ytringsfrihet.
– British Medical Journal publiserte en analyse som viste at det har vært en veldig skjev publisering om pandemien. De som har hatt artikler som ikke var i samsvar med håndteringen, har hatt problemer med å få dem publisert.
Han mener forskningsverden og media må gjenopprette sin integritet.
– De store medisinske tidsskriftene har store inntekter fra farmasøytisk reklame. Det er mange påstander om at det påvirker hva som blir publisert – og det finner jeg sannsynlig.
Individet og staten
Avslutningsvis peker Næss på den grunnleggende konflikten han mener ble aktualisert gjennom pandemien – mellom individ og stat.
– Jeg er bekymret for klimapolitikken, som for meg virker å være helt avskåret fra virkeligheten. Det presenteres én sannhet, og alle som stiller spørsmål blir ignorert.
Han avslutter med en oppfordring:
– En viktig ferdighet framover blir å lære seg å stille gode spørsmål. Spørsmålsstilling er det nye vekstområdet, hvis jeg kan si det slik.