I 2016 ble Sylvi Listhaug møtt av et «hylekor» som mente Norge burde føre en mer åpen asyl- og flyktningpolitikk. Samme år bosatte Norge over 11.000 asylflyktninger. I 2025 var tallet nede på rundt 650 – det laveste nivået siden 1997.

Antallet nye asylflyktninger som bosettes i Norge har dermed falt med rundt 94 prosent siden daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug ble møtt med kraftige demonstrasjoner fra venstresiden.

Nye SSB-tall viser en kraftig reduksjon i flere av de tradisjonelle flyktningkategoriene – mens ukrainske flyktninger fortsatt holder den samlede tilveksten oppe.

Falt med nær 60 prosent på ett år

I 2024 ble det bosatt 1.580 personer i asylkategorien. I 2025 var tallet nede på rundt 650. Det betyr at antallet falt med nær 60 prosent på ett år.

Tallet viser ikke hvor mange som søkte asyl i 2025, men hvor mange personer med flyktningbakgrunn som hadde sitt første bosettingsår i Norge etter å ha fått opphold på bakgrunn av asylsøknad.

Ifølge SSB må man helt tilbake til 1997 for å finne et lavere antall nye flyktninger i denne kategorien.

Nedgangen blir enda tydeligere dersom man sammenligner med årene etter flyktningkrisen i 2015. I 2016 ble det bosatt over 11.000 personer i Norge som hadde fått opphold etter asylsøknad. I 2025 var tallet altså rundt 650.

Med andre ord var fjorårets nivå under seks prosent av 2016-nivået.

De nye tallene er også lavere enn under koronapandemien. I 2021 og 2022 ble det bosatt få nye asylflyktninger i Norge, blant annet som følge av innreiserestriksjoner. Likevel var tallene høyere enn i fjor.

I 2021 ble det bosatt 862 personer i asylkategorien. I 2022 var tallet 866. I 2025 var antallet nede på rundt 650.

Det gjør 2025 til et av de klart laveste årene i nyere norsk flyktningstatistikk.

Les også: Uføre-eksplosjon i enkelte innvandrergrupper – se hele listen

Tyrkia og Eritrea størst

Blant dem som ble bosatt i asylkategorien i 2025, var Tyrkia og Eritrea de største landbakgrunnene. SSB oppgir 141 personer med landbakgrunn fra Tyrkia og 114 fra Eritrea.

Til sammen utgjorde disse to gruppene nær 40 prosent av alle i asylkategorien som ble bosatt for første gang i Norge i fjor. Resten fordelte seg på en rekke andre landbakgrunner.

Seksjonssjef Johan Åmberg i SSB sier at det siste året har vært preget av lav tilvekst av nyankomne flyktninger til Norge.

– For ukrainske flyktninger er dette det laveste antallet siden flyktningstrømmen fra Ukraina startet i 2022. For familieinnvandrere til flyktninger og asyltilfeller må vi helt tilbake til henholdsvis 1996 og 1997 for å finne lavere antall nye flyktninger, sier han i SSBs presentasjon av tallene.

Les også: Uføretrygd i Oslo: Innvandrere nær dobbelt så ofte uføre

Færreste kvoteflyktninger siden 2008

Det var ikke bare asyltallene som var lave. Også antallet kvoteflyktninger falt kraftig.

Norge bosatte rundt 660 kvoteflyktninger i fjor, mot 1.579 året før. Dermed ble også denne gruppen mer enn halvert på ett år.

Ifølge SSB er dette det laveste antallet kvoteflyktninger som er bosatt i Norge siden 2008.

Kvoteflyktninger, også kalt overføringsflyktninger, er flyktninger som hentes til Norge etter organiserte uttak. Dette skjer ofte i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger.

De fleste kvoteflyktningene som ble bosatt i Norge i 2025 hadde landbakgrunn fra Sudan og Afghanistan. SSB oppgir henholdsvis 173 personer fra Sudan og 147 fra Afghanistan.

Ser man asylflyktninger og kvoteflyktninger samlet, ble det bosatt rundt 1.300 personer i disse to kategoriene i 2025. Året før var tallet over 3.100. Det betyr at tilveksten i disse to sentrale flyktningkategoriene falt med godt over halvparten på ett år.

Sammen med fallet i familieinnvandring til flyktninger viser tallene at den ordinære flyktningtilveksten til Norge er nede på et svært lavt nivå historisk.

Les også: 9 år med ikke-vestlig innvandring: Tilsvarer 25 års forsvarsbudsjett

Ukraina trekker opp totalen

Samtidig betyr ikke dette at den samlede tilveksten av personer med flyktningbakgrunn er tilbake på 1990-tallsnivå. Årsaken er særlig Ukraina.

11.700 ukrainske flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse hadde sitt første bosettingsår i Norge i 2025.

Det er det laveste antallet siden flyktningstrømmen fra Ukraina startet i 2022, men fortsatt langt høyere enn tallene for asylflyktninger og kvoteflyktninger.

Dermed viser tallene to utviklinger samtidig: Norge tar fortsatt imot mange ukrainere, men de mer ordinære asyl- og kvoteflyktningstallene er nede på nivåer man knapt har sett på flere tiår.

Les også: Dobling siden 2010 – én av fem har nå innvandrerbakgrunn