Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Norske myndigheter må arbeide for å opprette andre tilførselsesveier til Europa for migranter fra Libya enn ruten over Middelhavet.
Det var konklusjonen i NRKs Helgemorgen en lørdag i januar der representanter for Ap, Leger Uten Grenser og Sjømannsforbundet drøftet forholdene etter at den italienske regjeringen har vedtatt nye regler for ilandsetting av migranter fra skip som er stasjonert av hjelpeorganisasjoner i Middelhavet.
Humanitær (sic) rådgiver i Leger Uten Grenser, Trygve Thorson, mener at FN bør sette inn fly for å frakte migrantene trygt over Middelhavet. Thorson sier den italienske regjeringens nye regler for ilandsetting fra skip hindrer organisasjonen i å berge folk som legger ut i båter fra Libya. Italia er som kjent det første målet for migranter på vei til andre europeiske land med mer asylant-generøse sosialbudsjetter enn landene i Sør-Europa. Også stortingsrepresentant Åsmund Aukrust (Ap) mener at Norge bør arbeide for å opprette nye og sikre veier inn i Europa for de migrantene som i dag tar seg over Middelhavet med fare for ikke å bli plukket opp skip utstasjonert av hjelpeorganisasjoner.
Leger Uten Grenser har chartret det norske skipet Geo Barents til ”ferjetrafikken” over Middelhavet, og skipet må, ifølge de nye reglene, gå til land så snart de har plukket opp migranter. Skipet kan ikke ligge ute på havet i flere dager for å fylle opp med folk, mener den italienske regjeringen. For Leger Uten Grenser betyr det økte drivstoff-kostnader siden de nye reglene påbyr Geo Barents å gå til havn oftere enn før med sin ”fangst”.
I Helgemorgen spør programleder Morten Kræmer hvordan stortingsrepresentant Åsmund Aukrust (Ap) reagerer på vedtaket i den italienske regjeringen. Han får til svar at Italia må forholde seg til Havretten, Folkeretten og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Aukrust frykter at det italienske vedtaket er et brudd på disse bestemmelsene. Det er stor uenighet mellom Italia og andre land i Europa i dette spørsmålet, påpeker han, men italienske myndigheter har tidligere utstedt lignende direktiver uten at de er blitt effektuert. Tidligere direktiver har også blitt underkjent av italienske domstoler, opplyser Aukrust på spørsmål fra programlederen om hvordan Stortinget og Regjeringen jobber for å få Italia (sic) til å følge Havretten.
I likhet med Aukrust og programleder Kræmer stiller italienske domstoler antagelig ikke spørsmål om havrettsbestemmelsene skal gjelde skip som med hensikt kun er satt inn for å plukke opp migranter, og som fungerer som en slags ferjetransport over havet i regi av statstøttede hjelpeorganisasjoner og kriminelle menneskesmuglere – menneskesmuglere som tjener enorme pengebeløp på denne trafikken.
Ifølge Thorson prøver italienske myndigheter ikke bare å hindre ”redningsarbeidet” til hjelpeorganisasjonene, men de har også forsøkt å kriminalisere denne trafikken. Og i likhet med tidligere mislykkede skipsdirektiver har også denne kriminaliseringen har vært mislykket. Det viser hvor ugjennomtrengelig det politisk korrekte Europa er for motforestillinger til den enorme trafikken av migranter med kurs mot den offentlige ”veldedigheten” i Vest- Europa.
Les også: Den største trusselen mot demokratiet kommer fra den politiske venstresiden (+)
Og programleder Kræmer fortsetter ufortrødent på sin vei uten motforestillinger når han spør forbundsleder Kurt Inge Angell i Sjømannsforbundet om hvor sterk ryggmargsrefleksen er hos sjøfolk for å berge folk på sjøen. Og Angell kan ikke annet enn å ta imot den politisk korrekte ”direktivet” fra programlederen og svare med at det å berge liv på havet ligger i blodet, for ikke si i hjertet hos enhver sjømann. Denne havrettsregelen er neppe laget med tanke på den ”ferjetrafikken” som Leger Uten Grenser og andre hjelpeorganisasjoner driver på Middelhavet, men er ment å gjelde skip i regulær, kommersiell fart. Med jurister som er villige til å vurdere denne ”ferjetrafikken” i lys av den kriminaliteten som ligger bak, så skulle det være juridisk grunnlag for å få stanset Leger Uten Grenser og den trafikken de driver med.
Men med den rådende politisk korrektheten i Vest-Europa har de politiske elitene fått drevet igjennom en form for konstant juridiske unntakstilstand for trafikken over Middelhavet. Og denne unntakstilstanden sørger for at hjelpeorganisasjonene og deres medhjelpere kan drive en treneringspolitikk som legitimeres med at de ”redder liv”. Følgelig finnes det ingen motforestillinger, verken i politisk korrekte medier, som NRK, eller hos de politiske og organisatoriske elitene i Vest-Europa. Og dermed brytes Vest-Europa’s grensekontroll ned i økende fart og undergraver retten til en protesterende stat, som Italia, til å stanse denne trafikken og sikre den italienske stat og dets borgere mot kriminalitet og annen samfunnsskadelig virksomhet.
I NRKs Helgemorgen drives det hver helg anskuelsesundervisning i politisk korrekt journalistikk der programlederne kappes om hvem som er best til å overse grunnleggende spørsmål, ved blant annet å henge seg opp i juridiske formaliteter uten kontakt med forstyrrende realiteter. Denne helga fikk publikum inn store doser med indoktrinering som skal sørge for at Leger Uten Grenser uforstyrret skal kunne chartre norske skip (for ca. 80.000 kroner dagen, ifølge nettstedet Rights) og drive en form for ferjetrafikk med migranter over Middelhavet. Denne trafikken sørger for at hundretusener (104. 0000 til Italia i 2022) av migranter trygt kan søke asyl eller annen form for opphold i Vest-Europa. Og ser man på historikken og de politiske føringene som råder, er det liten grunn til å tvile på en fortsettelse av denne juridiske og politiske unntakstilstanden som regulerer ”ferjetrafikken” over Middelhavet, men også den øvrige asyl- og migrasjonspolitikken i Vest- Europa.
NRKs Helgemorgen fra Tromsø er en av ”edelsteinene” i den journalistiske debiliteten som råder i statskringkastingen. Om programleder Morten Kræmer kan man si: Ingen over og ingen ved siden. Helgemorgen er et program som, ifølge NRK’S vedtekter, skal formidle saklig og samfunnsopplysende informasjon til sitt publikum. Men det de formidler, er journalistske debilitet i svært rause doser som fører folk bak lyset og som sikrer legitimiteten til den rådende politiske korrektheten og den mangelen på saklighet og fornuft som ledsager denne ideologien.