Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Ap og Høyre viser nå sitt sanne ansikt etter Sps exit – de har vokst opp til å bli to gode søsken som er skjønt enige i det viktigste.

Vel vitende om at de har mer enn nok støtte hos mindre følgepartier kan de skjule seg bak den utdaterte høyre/venstreaksen, og i dette for dem kjært velkomne, isolerte tilfellet samarbeide om å komme så tett på EU at det eneste som mangler er et reelt medlemskap.

Enda en energipakke fra EU splitter tilsynelatende et ellers gemyttlig storting og presse. Og det blir sikkert flere pakker i fremtiden. Hva er energiverdi A verdt når det finnes A+, A++ og A+++? Kan noen være så dristige at de foreslår A++++? Hører jeg et forslag om en ny bokstav i alfabetet? En som kan løse alt!

Fortiden kjører på diesel

Men først må energipakken fra 2018 stemples og godkjennes. Sp har kjørt traktor foran Ap og Høyre på motorveien i tre og et halvt år, hindret dem i å kjøre forbi den støyende sinken på E6, retning Sverige og Europa i det svingete og uoversiktlige Norge. 

Problemet er at godt over 50 % av det norske folk ikke vil bli medlem av EU. Folket har sagt nei! To ganger. Og det selv om Ap, med Brundtland i ledelsen, visste om en sikker bakdør inn i EU i 1994. Men sammensetningen av stortinget, presse, lærere, akademikere, statsansatte og ansatte i NGO-er og statsbetalte tenketanker er vridd omtrent 70/30 mot den en gang gyldige venstre/høyre-aksen, samtidig som folket nå er vridd betydelig mot høyre. Dette er bevist flere ganger ved spørreundersøkelser.

Psykisk terror mot folket

Folket i Norge og mange europeiske land er nå høyrevridde. Minst 55 %. Kanskje opp mot 60 %. Historisk har aksen dumpet litt frem og tilbake mellom dødt løp. Så det er spesielt at maktapparatet, meningsbærende stemmer med statsstøtte og innflytelse er såpass i utakt med folket. 70/30 mot 50/50 er ille nok. I dagens landskap ligger virkeligheten nærmere 70/30 mot 40/60.  Det, ligner psykisk terror.

Det tar tid å endre et demokratis ansikt og psyke. Det begynner med valg. Og selv om meningsmålinger i Norge og Europa viser et annet storting, parlament og sammensetning enn virkeligheten, er det ingenting folket kan gjøre før valgurnene åpnes. Det vil ta tid å få et demokratisk politisk maktapparat i styring. Et som reelt følger folkets stemmevilje. Og du kan banne på at det vil bli motarbeidet med alle midler av den skjeve maktbalansen som finnes i det som skulle vært et kritisk og konstruktivt irettesettende organ basert på folkets vilje og meninger: presse – aller mest, også akademia og en stat som er i overkant av hva som er bærekraftig, for å bruke et nyord disse statene spiser til sin økologiske, skattefinansierte middag.

Frp-griser

Verden har sett revolusjoner før. Som regel ligner grisene mennesker til slutt. De tar på seg dressene og manerene til dem som lagde de gamle reglene, trives greit nok med det innarbeidede og usagte. Og ikke minst subsidiene. Slik FrP ble forelsket i svarte limousiner og statsrådposter under Siv Jensen. Under henne ble ACER en realitet og HRS, som et bittelite flaggskip for annerledes stemmer, mistet den nær sagt symbolske støtten de hadde – som eneste tenketank i et annet landskap enn den meningsstyrende.

Det blir tungt å løfte stemmeseddelen for FrP i september. Men så elendig som INP og Norgesdemokratene har fart med seg selv er det bare å holde seg for nesen. Konservativt fikk jeg høyest score på ved valgomatene for ett og et halvt år siden. Men et parti som holder det hellige høyt er og blir en avlegger av noe i som ble sådd i Krf. Det gror ikke. Det har i hvert fall ikke bærekraft i det norske folk.

Det finnes ingen garanti for at Sylvi Listhaug ikke går i samme felle som millionæren Siv. Hun og FrP er nå på høyde med og rett under toppen til Carl I Hagens i FrPs glansdager. Et ekteskap med det EU-elskende Høyre vil bli mildt sagt – interessant. Der er det mange spekulanter og millionærer. I det nå endelig avdekte søsterpartiet – Ap, er halve ledelsen mangemillionærer. Resten med i hvert fall prosentvis mer enn manglende utdannelse og arbeidserfaring. Og ser man på hva Høyre har gjort i Oslo, etter at de tok over etter Raymond, så … Ja hva har de egentlig gjort som har gjort Oslo bedre og annerledes?

Sylvi blir statsminister

Så en borger og stemmegiver kan være skeptisk. Men var det valg i morgen ville jeg stemt FrP. Mye fordi det norske folk er ekstremt konservative og redde når det kommer til å ta nye valg. Dette skjønte Sylvi. Hun kvittet seg med Per Willy og Tybring-Gjedde. FrP vil bli stuerent 2.0. Siv viste at de klarte å være i regjering. Nå vil Sylvi bli statsminister. Og det kan jeg godt sette noen tusenlapper på. Alternativet er Erna. Og hun har mistet tillit i folket og troverdighet hos pressen.

Aps nye presseorgan, VG, pusher Jonas Gahr Støre som var han en helgen. Mye fordi de også må tro på noe. Og alternativet som er mulig å fronte er så dårlig som Erna. Å si at Sylvi Listhaug. Eller gud forby – Donald Trump har rett i noe viktig – det er bortenfor det de kan gjøre i sin liksom kritiske posisjon. De som ser, de ser at de er servile og logrende. Uten aktive og rent ut sagte tanker om et virkelig nytt Norge som er i kontakt med demokratiet. Det som kanskje vil vise seg, hvis det ikke blir manipulert ved neste valg.

Mitt tips er at det blir blå-blå regjering. Den er lett. Mitt andre tips er at Sylvi blir statsminister, for FrP kommer til å få flere stemmer enn Høyre. Mitt tredje tips er at Høyre vil fri til partiet Venstre og andre til venstre for dem, prøve å lage en situasjon der Erna blir Kjell Magne Bondevik 2.0, som statsminister for det nest største partiet i regjering.

Mitt fjerde og kanskje mest interessante tips er at den såkalte fjerde statsmakt og akademia vil lage mye baluba i sitt eget hus. For de frykter hvilke subsidier de kan miste om FrP endelig kan utføre mye av den politikken de ønsker i Norge.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Trumps erkjennelse om «etnisk rensing» i Gaza som en mulig løsning (+)