For de langrennsinteressert var herrestafett alltid et høydepunkt. Noen kunne finne på å ta seg fri fra jobben for å sitte klistret foran skjermen. Men dagens 4×10 km var aldri noen «rysare».
I tidligere år og tiår var det ofte harde kamper mellom Norge og Sverige, Italia, Russland, Tyskland og også Østerrike. Som oftest de siste 30 år vant Norge til slutt, men det var som regel spennende – og gjerne en spurt som avgjorde. Det bar moro.
Senest i Oberstorf i 2021 var det en thriller, hvor Pål Golberg smurte seg bort på første etappe og tapte ett minutt. Men Russland falt sammen på de to neste etappene. Og så hentet Bolsjunov inn 35 sekunder på Klæbo før sistnevnte avgjorde opp siste bakke.
Men i dag dro Hans Christer Holund fra med nesten 30 sekunder på første etappe – og deretter var det aldri kontakt. Pål Golberg holdt Finland unna og dro fra resten. Verdensmester Simen Hegstad Krüger økte til ett minutt til Finland og nesten halvannet til resten med Sverige, Tyskland, Frankrike og Canada.
Og hva kunne da gå galt? Lite. Johannes Høsflot Klæbo kunne rusle inn til klar seier.
Bak ble det faktisk et visst drama om resten av medaljene. Finland tok sølv. Mens Tyskland og Frankrike kjempet om bronse. Sverige var hektet av.
VM er en liten idrett. Med Russland utestengt er herrelangrenn blitt en ganske uinteressant affære.
Dessverre.
Det ble Norges 12. strake stafettgull.
Staten diskriminerer hvite, norske, friske, mannlige og lovlydige arbeidssøkere (+)