President Donald Trump skal foreslå kraftig økning i forsvarsutgifter – og samtidig kutte i andre deler av statsbudsjettet.
Ifølge Bloomberg kommer Trump til å foreslå et forsvarsbudsjett på rundt 1500 milliarder dollar for 2027, tilsvarende nær 15 000 milliarder kroner.
Det innebærer en økning på om lag 350 milliarder dollar knyttet til en opptrapping av krigen mot Iran.
Kutt i sivile budsjetter kobles til krig mot Iran
USA har i dag et forsvarsbudsjett på rundt 900–1000 milliarder dollar årlig, med 901 milliarder dollar vedtatt for 2026. Trumps forslag om å øke dette til 1500 milliarder dollar innebærer dermed en økning på om lag 50 prosent fra et allerede rekordhøyt nivå.
Forslaget innebærer å øke det amerikanske militæret til en størrelse på nær syv norske statsbudsjett.
Samtidig som forsvarsbudsjettet økes kraftig, legger Trump opp til å kutte rundt 10 prosent i føderale budsjettposter som ikke er knyttet til forsvar, ifølge Reuters.
Den foreslåtte økningen på 350 milliarder dollar knyttes direkte til krigføringen mot Iran, ifølge opplysningene fra Det hvite hus.
Forslaget betyr dermed i praksis en betydelig omfordeling av offentlige midler fra sivile formål til militær opprustning.
USA dominerer allerede verdens militærmakt
USA står i dag for rundt 35–40 prosent av verdens samlede militærutgifter, ifølge Stockholm International Peace Research Institute.
Militærutgiftene utgjør rundt to tredeler av NATOs samlede forsvarsutgifter – eller mer enn tre ganger så mye som Kina og seks til sju ganger mer enn Russland.
Samlet sett bruker USA allerede mer på forsvar enn de neste 8–10 landene på listen over største militærutgifter.
Dersom Trumps forslag vedtas, vil USA alene kunne nærme seg halvparten av verdens totale militærutgifter.
Les også: Trump truer med å bombe broer og kraftverk – gigantisk gassanlegg stengt ned
Bryter med budsjettbalanse
Trumps forslag representerer et klart brudd med mer tradisjonelle budsjettprioriteringer, hvor økte forsvarsutgifter ofte balanseres mot økte inntekter eller økt gjeld. Her legges det i stedet opp til det som i stor grad er en intern omfordeling, der andre deler av statsapparatet må vike for økte militære investeringer.
Samtidig har USAs statsgjeld passert 39.000 milliarder dollar, tilsvarende rundt 390.000 milliarder kroner. Det utgjør godt over 1,2 millioner kroner i statlig gjeld per amerikanske borger.
Bare rentene på USAs statsgjeld nærmer seg nå 1.000 milliarder dollar i året og er en av de største budsjettpostene i USA. Amerikanske renteutgifter tilsvarer alene rundt 4,5–5 norske statsbudsjett.
Forslaget om økte militærutgifter vil trolig utløse debatt om prioriteringene i amerikansk politikk.
Å flytte store midler fra sivile budsjettposter til militæret kan bli møtt med kritikk – både fra politiske motstandere, fra deler av opinionen og fra mer fredsorienterte republikanere som ønsker en mer Amerika-først orientert politikk.