Den 1. juni 2025 gjennomførte Ukraina et av krigens mest spektakulære angrep mot russiske mål hittil.

Over 100 droner slo samtidig til mot flybaser i fem russiske regioner, inkludert Murmansk og Irkutsk, og påførte det russiske luftforsvaret tap som omtales som et av de største siden invasjonen startet. Angrepet, døpt «Operasjon Paotina» – eller «edderkoppnett» – skal ha vært under planlegging i halvannet år.

117 droner skal ifølge sjefen for ukrainsk etterretning (SBU) Vasyl Maliuk ha blitt brukt i angrepet, som strakte seg over tre tidssoner og rammet mål mer enn 8000 kilometer fra Ukraina.

BREAKING:

Ukraine launches the largest attack against the Russian Air Force of this war.

Drones smuggled into Russia have struck Russia’s strategic bombers at airfields deep in Russia.

Up to 40 planes destroyed, including several A-50 (AEW&C) & Tu-95 & Tu-22 long-range bombers pic.twitter.com/jcShGzXU8l

— Visegrád 24 (@visegrad24) June 1, 2025

Den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU hevder at 41 russiske militærfly ble truffet, inkludert strategiske bombefly av typen Tu-95, Tu-22M3 og Tu-160, samt et av Russlands få gjenværende A-50 radarovervåkingsfly.

Minst 14 fly skal være bekreftet ødelagt, skriver WSJ.

🚨BREAKING : #Ukraine has made its mark in drone warfare by using cost-effective drones to cause massive damage worth millions of dollars.

The recent FPV drone attacks by Ukraine🇺🇦 have inflicted unimaginable losses on Russia🇷🇺, redefining modern warfare involving FPV, kamikaze,… pic.twitter.com/G4m6w0RiZQ

— Defense Intelligence (@DI313_) June 1, 2025

Russiske myndigheter har i ettertid forsøkt å tone ned hendelsen og omtalt det hele som et «terrorangrep». Men flere uavhengige analyser og satellittbilder bekrefter betydelig skade på fly på basene Belaja i Irkutsk og Olenegorsk i Murmansk.

Droner smuglet inn i Russland

Det mest oppsiktsvekkende ved angrepet er hvordan det ble gjennomført. I stedet for å fly dronene fra ukrainsk territorium, smuglet ukrainske agenter dronene inn i Russland – helt frem til basene – ved hjelp av lastebiler med tilsynelatende harmlast.

Ifølge BBC og CNN ble dronene skjult inne i såkalte «ferdighus» – trekonstruksjoner montert på lasteplanet.

I realiteten var dette mobile kapsler med fjernstyrte tak. Når lastebilene nådde sine posisjoner nær de russiske flyplassene, åpnet takene seg og dronene tok av.

– Vi kastet steiner for å stoppe dronene, fortalte en av sjåførene, Anton Matskevitsj, til russiske medier. Flere av sjåførene hevdet at de ikke visste hva de fraktet. De trodde de leverte prefabrikkerte boliger til ulike regioner.

828 days into the 3 day special military operation…

Ukraine is simultaneously launching kamikaze drones from trucks in multiple locations thousands of kilometers across Russia to destroy Russia’s long range attack capabilitiess pic.twitter.com/RDYWf5F9pM

— Saint Javelin (@saintjavelin) June 1, 2025

Ifølge ukrainske Censor.net skal dronene ha blitt satt sammen i et lager i byen Tsjeljabinsk, bare fire kilometer fra hovedkvarteret til den russiske sikkerhetstjenesten FSB i regionen. Dronene ble deretter kjørt i lastebiler eid av et selskap opprettet så sent som oktober 2024. En 37 år gammel mann fra Donetsk er etterlyst av russisk politi i forbindelse med angrepet.

Zelenskyj hevdet at operasjonen ble gjennomført i samarbeid mellom SBU og det militære etterretningsvesenet, og at ukrainske agenter ble evakuert fra Russland før angrepet ble satt i gang.

Sårbare bombefly rammet

Målet for angrepet var tydelig: Russlands strategiske bombefly – en sentral del av landets evne til å gjennomføre langtrekkende missilangrep, og en viktig komponent i det russiske atomvåpenarsenalet.

Spesielt ble flytypen Tu-95 rammet. Dette eldre, men fremdeles aktive bombeflyet kan bære opp til åtte kryssermissiler av typen Kh-101, hver med en sprengkraft på 400 kilo. Disse bombeflyene har ofte blitt brukt til å angripe ukrainsk infrastruktur fra trygg avstand – utenfor rekkevidde av ukrainsk luftvern.

Zelenskyj uttalte at dronene var styrt av individuelle piloter, og at hver drone hadde sitt eget mål. Ifølge kilder fra SBU ble kommunikasjonen mellom pilotene og dronene trolig opprettet gjennom russiske mobilnettverk, noe som gjorde det vanskeligere for russisk etterretning å spore dem.

Flere videoer viser droner som tar av fra lastebiler i nærheten av flybasene. I ett tilfelle ses mørk røyk stige opp fra Belaja-basen i Irkutsk mens dronene flyr mot målet.

Ifølge satellittbilder fra Capella Space ble minst fire fly ødelagt ved Belaja. Andre bilder og rapporter tyder på betydelig skade også ved Olenegorsk-basen i Murmansk.

En katastrofe for det russiske luftforsvaret

Eksperter mener angrepet vil få langvarige konsekvenser for Russland.

– Det er en fantastisk suksess for Ukrainas spesialstyrker, sa Justin Bronk ved det britiske Royal United Services Institute til CNN. Han mener at dersom bare halvparten av Ukrainas tall skulle stemme, vil det svekke Russlands evne til å gjennomføre jevnlige missilangrep og opprettholde kjernefysiske signalpatruljer.

Det internasjonale sikkerhetsinstituttet IISS anslår at Russland ved inngangen til 2025 hadde 57 Tu-95 og 55 Tu-22M3 i sin flåte. Flere av disse flyene er ikke lenger i produksjon, og å erstatte dem vil være både tidkrevende og kostbart – om det i det hele tatt er mulig.

Ukraina hevder at 34 prosent av Russlands strategiske bombeflykapasitet er satt ut av spill. Den ukrainske etterretningstjenesten anslår verdien av skadene til om lag 7 milliarder dollar.

Hvorfor lyktes Ukraina?

Ifølge eksperter var det russiske forsvaret dårlig forberedt på et angrep fra innsiden. De fleste flyplassene hadde ikke etablert effektive forsvar mot lavtflyvende små droner, og det finnes rapporter om at de eneste våpnene som kunne vært effektive – tunge maskingevær – enten ikke var tilgjengelige eller ikke ble brukt i tide.

CNNs kilder antyder at russerne ble lurt av det enorme geografiske spillerommet. Belaja-basen ligger 4500 kilometer fra Ukrainas grense, og russerne antok at ingen våpen kunne nå så langt. Basens bombefly stod parkert i det åpne – synlige i både satellittbilder og på Google Maps.

Rybar, en kjent russisk militærblogg, kalte angrepet for et «tragisk tap for hele det russiske luftvåpenet» og la skylden på «kriminell uaktsomhet».

Stillhet i Russland – jubel i Ukraina

Russiske medier har vært tause om angrepets omfang. Statskanaler siterte kun korte uttalelser fra lokale myndigheter, og kommentartråder på sosiale medier ble raskt stengt. Det russiske forsvarsdepartementet har bare innrømmet at «noen flydelene tok fyr» og at angrepene ble avverget flere steder.

I Ukraina har reaksjonene vært stikk motsatte. Angrepet har blitt feiret som et teknologisk og taktisk gjennombrudd.

– Dette er ukrainske handlinger som utvilsomt vil havne i historiebøkene, skrev Zelenskyj på Telegram.

Censor.net mener at angrepet åpner for helt nye muligheter – som å kunne ramme presidentens bilkolonne eller andre høyprofilerte mål i Russland.

Strategisk betydning

Russlands tap av strategiske bombefly i det ukrainske droneangrepet 1. juni kan ha mer enn bare militære konsekvenser. Ifølge eksperter er flyene en sentral del av Russlands evne til å opprettholde sin status som stormakt.

Flyene Ukraina traff, fyller en rolle i det russiske luftforsvaret som tilsvarer B-52 og B-1 bombefly i USA, skriver WSJ. USA har i tillegg de moderne B-2 stealth-flyene og utvikler nå neste generasjon – B-21. Til sammen opererer USA med rundt 140 langdistansebombefly.

Tu-95, som ble introdusert på 1950-tallet, er fortsatt en bærebjelke i den russiske flåten. De bruker fire turbinmotorer med doble propellere som roterer i motsatt retning for å øke skyvekraften.

Men det største problemet for Russland er ikke flyenes alder. B-52 ble designet allerede i 1949, og USA planlegger å holde 76 av dem i drift til minst 2050 takket være omfattende modernisering. Det dypere problemet for Moskva er at deres luftfartsindustri ikke viser noen evne til å utvikle og produsere en moderne erstatning for Tupolev-flyene, skriver WSJ.

Langdistansebombere er en sentral del av den strategiske atomtriaden, sammen med ubåter og landbaserte missiler. Russlands marine har i årevis slitt med å modernisere sitt materiell, og tilstanden til de landbaserte missilsystemene er usikker, heter det i analysen fra WSJ.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Analyse: Russland vinner Ukraina-krigen «rett foran øynene våre» (+)