Ukraina har blitt rammet hardt av Trump-administrasjonens beslutning om å midlertidig stanse leveranser av livsviktige Patriot-missiler og andre våpensystemer. Samtidig trappes de russiske luftangrepene opp i både omfang og dødelighet.
Ifølge Pentagon skyldes stansen et ønske om å sikre tilstrekkelige lagre for USAs eget forsvar.
USA produserer om lag 550 Patriot-interceptormissiler i året – etterspurt teknologi som brukes av 18 land. Lockheed Martin, som produserer missilene, håper å øke produksjonen til 600 i året, men det tar over ett år å produsere hvert missil, skriver Wall Street Journal.
På bakken i Ukraina begynner mangelen å merkes. I forrige uke ble et skip med over 25 PAC-3-missiler, Stinger-systemer, Hellfire- og AIM-missiler stanset i Polen før levering.
For Ukraina er Patriot det eneste fungerende forsvaret mot ballistiske missiler.
Russland har i løpet av 2025 skutt over 20.000 droner mot Ukraina – ti ganger mer enn samme periode i 2024 – og kombinerer dem med kryssere og ballistiske missiler i massive angrep. Et enkelt angrep nylig inneholdt 477 droner, 46 krysser- og 11 ballistiske missiler. Bare ett ballistisk missil ble stanset, ifølge ukrainsk luftforsvar.
Ukrainas Patriot-systemer hadde tidligere høy suksessrate, men russiske missiler som Iskander 9M723 har nå evne til å manøvrere underveis og utnytte radarens blindsoner. – Russland lærer hvor systemet ser og angriper fra baksiden, sier sier Douglas Barrie, militæranalytiker ved International Institute for Strategic Studies.
Den største utfordringen er ikke lenger kapasiteten til å treffe – men mangelen på missiler.
Ukrainske myndigheter reagerte onsdag med skarp protest etter at Det hvite hus brått stanset leveranser av flere høyt verdsatte våpensystemer til landet. Ifølge Kyiv skjer dette på et kritisk tidspunkt, mens Russlands sommeroffensiv rykker frem.
– Enhver forsinkelse eller nøling med å støtte Ukrainas forsvarsevne, oppmuntrer bare angriperen til å fortsette krigen og terrorhandlingene, i stedet for å søke fred, het det i en uttalelse fra det ukrainske utenriksdepartementet ifølge Financial Times.
Uttalelsen kom etter at Ukrainas viseutenriksminister Andriy Sybiha innkalte John Ginkel, nestleder ved USAs ambassade i Kyiv, til en samtale onsdag. Hensikten var å diskutere fremtidig militær bistand og forsvarssamarbeid.
Beslutningen fra USA om å holde tilbake våpen, inkludert avanserte luftvernmissiler, skjer samtidig som Russland intensiverer sine angrep. Kyiv frykter at forsinkelsene vil svekke deres forsvar i en fase hvor de allerede er presset på flere fronter.