Et ikke-folkevalgt organ kan stoppe nasjonale tiltak mot innvandring. Det vil Fremskrittspartiet gjøre noe med.
I et åpent brev i mai Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Italias statsminister Giorgia Meloni hard kritikk mot Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) praksis på innvandringsfeltet.
Brevet, som også er undertegnet av syv andre europeiske statsledere, uttrykker bekymring for at domstolen legger for stor vekt på migranters rettigheter på bekostning av statenes rett til å kontrollere egne grenser. Statslederne etterlyser derfor større handlingsrom for å utvise kriminelle migranter, overvåke dem som ikke kan utvises, og gripe inn i situasjoner der migrasjon brukes som et pressmiddel.
Støre-regjeringen skrev ikke under. Det vil FrP gjøre om de får regjeringsmakt.
– Det er noe galt når domstolen hindrer nasjonalstatene i å beskytte innbyggerne sine fra kriminelle innvandrere. Vi er veldig tydelige på at dersom vi vinner valget, så skal Norge bli med på dette initiativet, sier partileder Sylvi Listhaug til DN.
Erlend Wiborg, FrPs innvandringspolitiske talsperson, uttrykker bekymring for at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen driver med rettsutvikling uten demokratisk forankring.
Han ser initiativet fra de europeiske statslederne som et viktig signal, og mener Norge bør stille seg bak det. Ifølge Wiborg har domstolens praksis, særlig på innvandringsfeltet, beveget seg for langt uten politisk kontroll.
– Domstolen uthuler nasjonalstatenes politiske muligheter på innvandringsområdet, og hindrer oss i å beskytte borgerne mot kriminelle utlendinger. Når de legger seg på en aktivistisk linje, må vi arbeide for å ivareta tryggheten til folk, sier han til DN.
Det er flere av FrPs forslag de frykter at EMD kan stikke kjepper i hjulene for.
Blant forslagene de mener er i faresonen er å etablere asylmottak i trygge tredjeland, å opprette lukkede mottak for asylsøkere med ukjent identitet, samt å innføre strengere regler for utvisning av migranter som har begått kriminalitet.