Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Gjennom ti-tusener av år var det orden og kjærlighet i verden.

Ikke slik å forstå at det ikke har vært utfordringer for mennesker flest opp igjennom tiden, men kvinner og menn var på lag den gang, og dermed lykkes mennesket å gjøre verden til sin.

Før var ordensrekkefølgen udiskutabel klar: først Gud, så Mannen, og sist, men ikke minst, kom kvinner og barn.

Framgangen denne suksessen av et hierarki førte med seg har ikke vært observert noe annet sted i hele universet, og det sier ikke rent lite. Universet er ganske stort.

Med Nietzsche døde Gud, og mennesket ble overlatt til seg selv. Personlig tror jeg ikke at Gud døde; han var nok bare gått lei.

I alle fall valgte Mannen nok en gang raus samhandling da han lot kvinner få lov til å være med å bestemme også utenfor hjemmets kjærlige omgivelser. «Nå er det kun oss to alt står og faller på. Det kommer til å bli krevende, men vi har klart det før, du og jeg, og jeg har uendelig stor tillit til at dette klarer du,» sa mannen titt og ofte til kvinnen.

Dessuten var mannen lett å manipulere, en egenskap som kvinnen, etter å ha øvd i en årrekke, hadde blitt en mester i. Mannen lot seg lett overbevise.

Etter å ha tenkt seg om en gang eller to kom Mannen fram til at selvfølgelig skulle kvinnen bedrive maktavgjørelser i den virkelige verden også. Hvem skulle ellers fylle verden med omsorg og kjærlighet, nå som Gud hadde stukket av, om ikke kvinnen?

Valget var lett for mannen, og rasjonell som han var, tenkte han at nå hadde han mulighet til å løse to problemer med én stein.

Det ene problemet var at kvinnen maste så fælt om å få makt. Dette maset gnagde Mannens ører og sjel. Mannen var jo sliten etter lange, tunge dager med arbeid for å brødfø kvinner og barn, og han trengte ro og fred i sitt hjem.

Det andre var at kvinner hadde vist seg å være de reneste ekspertene når det kom til dette med kjærlighet og slikt. Hun hadde jo fylt de tusener av hjem med kjærlighet og omsorg i hundrevis av generasjoner. Spisskompetansen var med andre ord ikke til å ta feil av, og hvem trenger vel Gud så lenge det finnes gode kvinner?

Det var nettopp den omsorgsfulle kjærligheten hun lovet å fylle verden med nå som Gud hadde stukket av, som var utslagsgivende for Mannens avgjørelse.

I dag vet vi alle sammen at ingen av kvinnens løfter ble oppfylt, og det store flertallet av mennesker har fått det mye verre på de fleste områder som utgjør menneskers liv.

Familiene gikk i oppløsning, kvinnen gikk til krig mot mannen.

Kjærlighetssamfunnet som kvinnen hadde lovet oss alle sammen valgte å slå følge med Gud.

I stedet for å holde sitt løfte ga kvinnen oss basun-musikk med låter som: Woke, feminisme, kvinnemakt, raseteorier, kjønnskamp og hva det enn måtte være. Alt sammen skrevet og framført av kvinner og deres orkester «Det destruktive kvinneorkester».

Jaja, det er så det er, og nå som før, når mange nok i en flokk over tid har blitt rammet av urett satt i system av de med makt, da vil det før eller siden smelle.

Når det først smeller vet vi også at det er den som er sterkest, mest tilbøyelig og kompetent til å utføre rene fysiske maktdemonstrasjoner som alltid og til slutt vinner.

Nå som før, det er alltid den sterkestes rett som stikker av med seieren når den sagnomsuste strikken ryker.

En kan nok med rette påstå at kvinner enten er uendelig modige, eller kanskje de bare er så selvsentrerte at de ikke selv forstår hvor destruktivt og farlig de forvalter sin makt på.

I mine aftenbønner ber jeg alltid om at kvinner snart viser seg ansvarlige sin makt, slik at dette ikke ender med at mange nok menn i flokk har fått nok, med det resultat at 50-tallets kjøkkenbenk blir som en paradisisk uoppnåelig drøm for kvinner flest.

Til kvinnens forsvar må det presiseres at hun i et historisk perspektiv er helt fersk med å utøve makt. Vi får bare håpe at hun snarest lever opp til nødvendig ansvarlighet, altså setter egne behov, drømmer og ønsker til side til det beste for barn og menn.

Ja, slik som Gud og Menn har gjort siden tidens morgen, og som er den direkte årsaken til at Mannen hadde lykkes med å erobre verden, en verden han så ga i gave til kvinnen slik at hun kunne fylle den med omsorg og kjærlighet for oss alle, akkurat slik hun hadde lovet.

I alle fall det begynner å haste om mennesket fortsatt skal ha sin plass i verden, vi opplever jo at stadig flere Menn velger å stikke av.

Mannen har slått følge med Gud, drikker de kaffe sammen, bygger de en ny og bedre verden sammen et annet sted, uten kvinner?