Etter en grå og våt august er det endelig gode nyheter for alle som lengter etter sol og varme. September ser ut til å bli måneden som tar igjen den sommeren som ble vasket bort i regnet.

Nordmenn kan forvente en måned full av solskinn, med muligheter for å sette varmerekorder i store deler av landet.

Fra torsdag vil et høytrykk fra sør bringe med seg varme og solrike dager til Sør-Norge. Det er Østlandet og de sørlige delene av Vestlandet, spesielt Rogaland og Hordaland, som vil få de høyeste temperaturene.

Meteorologene forventer temperaturer over 25 grader mange steder, og det er ikke utenkelig at vi kan se termometeret krype opp mot 30-tallet.

September-rekorden i Norge, som ble satt i Drammen i 2021 med 28,6 grader, kan bli utfordret, bekrefter statsmeteorolog Eldbjørg Moxnes til NRK.

Etter en våt måned, spesielt på Vestlandet, er det dermed mange som nå kan se fram til å kunne nyte solskinnsdagene. Bergen opplevde hele 473,4 millimeter nedbør i august, noe som slo den tidligere rekorden på 399,6 millimeter.

Like gode nyheter er det imidlertid ikke for nordlendingene, for den kommende varmluften vil dessverre ikke nå helt opp. Her vil temperaturene holde seg nærmere normalen, med mer skiftende vær.

Perfekt vær for utendørsaktiviteter

For de som har planlagt utendørsaktiviteter, kan det ikke bli bedre enn dette. En helg som byr på solskinn og behagelige temperaturer, gir en gyllen anledning til å dra på tur, løpe ute, nyte strendene en siste gang, eller bare slappe av i hagen.

Men vær rask med å nyte det – fra neste uke kan det igjen bli kjøligere, med mer nedbør.

Selv om det enda er usikkert om hvordan resten av september vil utarte seg, gir hvert fall helgen en gyllen mulighet til å forlenge sommerfølelsen litt til, så nyt det mens du kan!

Les også: Unge menn har liten tro på at klimaendringene kan kontrolleres (+)

Slik fungerer målingene

Alle offisielle værrekorder er fra målestasjoner der de fleste eies og drives av Meteorologisk institutt. Noen stasjoner driftes av andre aktører, slik som Jernbaneverket, NTNU, Bioforsk etc., men disse leverer data til Meteorologisk institutt gjennom samarbeidsavtaler.

De første offisielle værstasjonene ble etablert på slutten av 1860-tallet i forbindelse med opprettelsen av Meteorologisk institutt. Siden da har stasjonsnettet utvidet seg betydelig. Per 2023 har Meteorologisk institutt tilgang til data fra over 277 værstasjoner og 200 nedbørstasjoner.

Data fra de eldste værstasjonene blir imidlertid sjeldent brukt ettersom kvaliteten kan være lavere på måledataene fra så langt tilbake i tid, sier Meteorologisk Institutt til iNyheter.no. Dette kommer fra forskjell i målemetodikk ved teknologisk utvikling, som gjør ny data mer treffsikker enn slik man målte før i tiden.

Videre vil data få usikkerheter ved lokale variasjoner rundt værstasjonene, slik som hvis det eksempelvis bygges høyblokker eller asfalteres nærliggende stasjonen, og det dermed blir varmere, blåser eller skygger annerledes i området. Bebyggelse i nærheten av værstasjonene er imidlertid strengt regulert, men feil forekommer, sier Meteorologisk Institutt.

Det er dermed viktig å presisere at når Meteorologisk Institutt og medier skriver og vær- og nedbørsrekorder så strekker ikke disse seg tilbake i tid lengre enn rundt hundre og opptil maks 164 år, avhengig av hvor man har data tilgjengelig – noe som avhenger av hvor man har hatt operative værstasjoner. Har man data, vil man imidlertid i de fleste tilfeller bruke dem.

Fra rundt 1937 og utover, har man svært treffsikker data til å måle vær -og nedbørsrekorder, sier instituttets vakthavende meteorolog til iNyheter.