Kjøttbonde Kristian Hovde mener norske forbrukere kunne fått billigere biff dersom flere stykningsdeler ble solgt som biff i stedet for å bli malt til kjøttdeig.

Hovde sier til Nettavisen at han har sett entrecôte bli brukt i kjøttdeig fordi etterspørselen etter stykningsdelen ikke er stor nok. Han mener samtidig at mange nordmenn kjenner for få alternativer til indre- og ytrefilet.

– Vi ville fått billigere biffkjøtt hvis vi hadde brukt andre stykningsdeler til kjøttdeig i Norge. Folk vet ikke om de skjulte skattene som sitter i dyra. De går rett i kjøttkvernen og blir vanvittig bra kjøttdeig, sier Hovde til Nettavisen.

Det meste blir kvernet

Theodor Skramstad, fagansvarlig i Animalia for kjøttskjæring og analyse, opplyser at opptil 90 prosent av all rundbiff blir kvernet. Også deler av bog, høyrygg og brisket går ofte til kjøttdeigproduksjon.

Ifølge Skramstad går imidlertid entrecôte stort sett til biff. Han peker samtidig på at norske forbrukere i stor grad foretrekker magre kjøttprodukter, noe som påvirker hvordan slaktet utnyttes og prisene på de mest ettertraktede delene.

Utskjæringstradisjonene varierer mellom land. Hovde viser til at deler som flat iron, tri-tip og denver steak i større grad selges som egne stykningsdeler i blant annet Frankrike og USA, mens tilsvarende kjøtt i Norge ofte havner i kvernen.

Kun ti prosent går til biff

Skramstad opplyser at rundt ti prosent av et norsk storfeslakt går til biff, mens en betydelig større andel selges som hele stykningsdeler i USA, Argentina og Brasil. Han forklarer også at fetere produkter er mer populære i flere andre land, noe som gjør det lettere å utnytte større deler av dyret.

Samtidig understrekes det at kjøttprisene ikke bare handler om hvordan dyret skjæres opp. Storfe tar mellom ett og fire år å produsere fram til slakting, og norske bønder har betydelige kostnader knyttet til blant annet fjøs og vinterfôring.