– Næringsminister Jan Christian Vestre lover støtte til alt regjeringen liker, mens resten av Norge skal skattes i hjel. Og ingen forsyner seg mer grådig av støtteordninger enn Vestre selv.

Slik starter kjendisinvestor Jan Petter Sissener et innlegg i Nettavisen.

I statsbudsjettet som ble fremlagt i begynnelsen av oktober har regjeringen kommet med det investoren mener er en «historisk skatteøkning» for næringslivet. Både utbytteskatten og formuesskatten er skrudd kraftig opp. Utbytteskatten er nå 37 prosent mens skatten på renter og eiendom fortsatt er 22 prosent.

– Med dette viser regjeringen at det ikke skal lønne seg å skape verdier og arbeidsplasser i dette landet, skriver Sissener.

Men de som vet å utnytte systemet, kan sko seg på statens måte å omfordele på. For det det skal deles ut 60 milliarder til garantier, lån og egenkapital til et «grønt industriløft» innen 2025, står det på Næringsdepartementets nettside.

Vestre kaller det «statlig risikoavlastning», men det er bare det moderne ordet for subsidier, slår Sissener fast.

Vi snakker da om subsidier til prosjekter innen havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO₂-håndtering, skog, tre- og bioøkonomi, og prosessindustri.

– Hvis man driver med noe næringsministeren liker, eller later som man gjør det, kan staten være svært så rundhåndet. Det holder egentlig bare å presentere en plan om noe som Vestre liker.

Vestre selv synes å være helt fra seg av entusiasme, slik han er sitert på nettsiden til departementet:

– Dette er en de største omstillingene av norsk økonomi noensinne, og den er grønn. Vårt bidrag skal mobilisere mest mulig privat kapital. Vi skal ha gode ordninger for risikoavlastning for lønnsomme grønne prosjekter. Slik løfter vi fram både ny og eksisterende industri, får fortgang på omstillingen og realiserer nye grønne eventyr.

– Ulønnsomt

Men Sisseners dom minner om Trygve Hegnars harselas med batterifabrikker.

Les også: Trygve Hegnar harselerer med regjeringen: – Batterifabrikkene tar kaka

– Problemet er selvsagt at ingenting av dette er lønnsomt. I næringslivet tror man heller ikke at det vil bli lønnsomt. Hadde man trodd det, ville det ikke vært behov for den såkalte risikoavlastningen, skriver investoren.

Det som derimot er lønnsomt, er å grafse til seg av risikoavlastningen. Som altså er på hele 60 milliarder kroner, ifølge næringsminister Vestre selv.

Og for å få støtte, må man si de rette tingene og love «grønn om stilling» og andre fagre ord. Oppskriften på hvordan det kan gjøres finnes på hjemmesidene til næringsministerens egen møbelfabrikk Vestre AS, hevder Sissener som kaller det «tilgrafsing». Vi gjengir et utdrag av Sisseners innlegg.

Næringsministerens oppskrift på tilgrafsing

Ministerens eget selskap, Vestre AS, er en studie i hvordan man kan sikre seg mest mulig midler fra offentlige kasser.

Vestre AS, som selger høyt prisede utemøbler til blant annet kommuner styrt av politiske venner, har karet til seg offentlig støtte på rundt på mange titalls millioner kroner.

Måten Vestre har gjort det på er å komme med svært fagre løfter om hvor grønt og flott dette skal bli. Møbelfabrikken som bygges i Magnor skal visst bli både verdens grønneste og en stor turistattraksjon.

Tro det den som vil. I virkeligheten mente folk at den kunne true en drikkevannskilde. Men det siste står ikke på fabrikkens nettside, som han selvsikkert har kalt for The Plus. For dette skal bli klimapositivt.

På nettsiden skriver Vestre:

«The Plus er den største investeringen i norsk møbelindustri på flere tiår, og fabrikken vil bli et globalt utstillingsvindu for høyeffektiv produksjon. Spektakulær arkitektur, besøkssenter og 300 mål opplevelsespark vil dessuten bidra til å utvikle Magnor til en attraktiv destinasjon for besøkende fra hele verden. Slik skal Vestre inspirere flere til å ta del i det grønne skiftet.»

I disse tre setningene greier bedriftseieren Vestre å bake inn alle elementene som skal til for å oppnå statsråd Vestre sin fulle gunst. Legg merke til hvor stor likheten er med det som skrives på næringsdepartementets nettside der støttemilliardene skal rulle.

I tillegg må det sikkert lages noen rapporter og innhentes noen stempler fra de riktige forståsegpåerne for å gi planene et skinn av troverdighet. Men budskapet må være slik Vestre har vist.

Snakk Vestre etter munnen, så får du støtte. Oppskriften på tilgrafsing finner du på nettsiden til Vestre sin møbelfabrikk.

Styrer mot konkurs

Å kaste penger etter ulønnsomme prosjekter er en oppskrift på konkurs, skriver Sissener videre.

– For nasjonen Norge er dette alt annet enn bra. Tiden for å skape lønnsomme arbeidsplasser er nå forbi. Gjør du det i næringslivet, så blir du straffet med skyhøye skatter og all verdens hindringer.

– Derimot kan du oppnå stor suksess ved å snakke næringsministeren etter munnen. For eksempel ved å bygge batterifabrikk. Sjefen for batteriselskapet Freyr tok ut 27 millioner kroner i lønn etter at staten har gitt 4 milliarder kroner i støtte. Noen lønnsom investering blir det neppe, men likevel svært så lønnsom for toppsjefen i selskapet.

– Det staten, med næringsministeren i spissen gjør, er følgende: Ta fra dem som skaper verdier og gi til dem som ikke gjør det, konkluderer Sissener.

– Politisk kvakksalveri

Tidligere journalist i Finansavisen, Kjell Erik Eilertsen, har følgende kommentar på Facebook til Sisseners innlegg.

«Han viser til hvordan næringsministeren går i bresjen for å grafse til seg midler fra fellesskapet, til personlig vinning, innpakket i idealistisk glanspapir.  Dette er visst den nye næringspolitikken til Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med støtte fra Sosialistisk Venstreparti.  Men det fremstår mer som politisk kvakksalveri, med et religiøst skjær.»

– Det er grusomt å tenke på at vi har tre år til med den idioten