Eldre menns sædkvalitet svekkes – risiko for helsemessige konsekvenser øker.
En rapport fra en gruppe nordiske forskere publisert i Acta Obstet Gynecol Scand fremhever alvoret ved svekkelsen av sædkvaliteten hos menn i takt med økende alder, og de potensielle helsekonsekvensene dette kan medføre for fremtidige barn.
Ifølge rapporten begynner sædkvaliteten hos menn å bli merkbart dårligere fra 40-årsalderen. Studier viser at antallet sædceller reduseres, og kvaliteten på spermene svekkes gradvis med alderen. Dette inkluderer både morfologiske forandringer (endringer i spermcellers struktur) og økt forekomst av DNA-skader i sædcellene. Disse forverringene har direkte sammenheng med aldringsprosesser i kroppen.
Det var forskning.no som først skrev om rapporten.
Forskerne understreker at den aldersrelaterte svekkelsen i sædkvaliteten ikke bare gjør det vanskeligere for eldre menn å oppnå graviditet, men at det også kan føre til økt risiko for spontanaborter og komplikasjoner under svangerskapet, spesielt i tilfeller hvor assistert befruktning benyttes.
Hva skyldes forverringen?
Rapporten peker på flere faktorer som bidrar til at sædkvaliteten svekkes med alder. En viktig årsak er opphopning av DNA-skader i sædcellene, som kan føre til genetiske mutasjoner hos fosteret. Dette skyldes blant annet oksidativt stress, som oppstår når det er en ubalanse mellom frie radikaler og kroppens evne til å nøytralisere dem. Dette fører til skader på cellene, inkludert spermcellene.
I tillegg reduseres kroppens naturlige evne til å reparere DNA-skader med alderen, noe som ytterligere øker risikoen for feil i sædcellene. Som rapporten påpeker: «forsinket blastocystutvikling og økt behov for reparasjon av spermrelaterte DNA-skader er en tydelig effekt av aldersrelatert forverring av sædkvaliteten».
Risiko for utviklingsforstyrrelser hos barn
Det er også økende bevis for at eldre menn kan ha en høyere risiko for å få barn med nevrologiske utviklingsforstyrrelser. Rapporten viser til flere studier som indikerer en sammenheng mellom høyere alder hos faren og økt risiko for tilstander som autisme og schizofreni hos barna.
En meta-analyse fra 2017 fant at risikoen for autisme økte med 25 % for barn født av fedre over 45 år, mens en annen studie rapporterte en 146 % økning i risikoen for autisme hos barn født av fedre over 50 år.
Hva betyr dette for fremtidig familieplanlegging?
Konklusjonene fra rapporten understreker nødvendigheten av å ta alder i betraktning også for menn når det gjelder reproduktiv helse. Selv om det er kjent at kvinner har en «biologisk klokke», viser forskningen at også menn må forholde seg til lignende biologiske begrensninger. Spesielt med tanke på den økte risikoen for komplikasjoner og helseproblemer hos barna, oppfordrer rapporten til en mer bevisst tilnærming til reproduksjon blant eldre menn.
Rapporten åpner også for en debatt om hvorvidt det bør innføres aldersgrenser for menn i forbindelse med assistert befruktning, på lik linje med kvinner. Dette vil kunne bidra til å redusere risikoen for helsemessige komplikasjoner for både barn og foreldre, samtidig som det gir grunnlag for en mer balansert diskusjon om reproduktiv alder.
I sum viser rapporten at det å vente med å få barn til man er eldre, kan ha konsekvenser – både for fruktbarheten og barnas helse.
Per i dag er det ingen aldersgrense for menn i offentlig fertilitetsbehandling, mens kvinner ikke får assistert befruktning i Norge etter at de har fylt 46 år.
Ved offentlige klinikker er aldersgrensen ofte 39 eller 40 år for kvinner, skriver forskning.no.