Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.

Så står vi her, igjen, og ser på et Arbeiderparti som en gang var kjent for å dyrke politiske tungvektere.

Fra Trygve Bratteli til Gro Harlem Brundtland – ledere som inspirerte en hel nasjon og gjorde partiet til en folkebevegelse. Nå vurderer de Tonje Brenna som sin neste leder. En 37-åring uten høyere utdanning, uten erfaring utenfor partikorridorene og uten internasjonal tyngde. Dette er altså kandidaten som skal lede Norge i møte med verdens stormakter? Det er nesten så man må gni seg i øynene.

Hva skjedde med Arbeiderpartiet? Hvordan har partiet, som en gang var kjent for å samle de skarpeste hodene, havnet i en situasjon hvor de knapt har noen å velge mellom til toppvervene? At de i en tid med kriser og lav oppslutning ikke har flere aktuelle navn å ta av, er skremmende. 

Er det fordi de beste og mest kompetente rett og slett har gitt opp Arbeiderpartiet som karrierevei? Har partikulturen blitt så lukket og giftig at de dyktigste ungdommene finner andre veier, mens partiets veteraner ikke lenger oppfordrer sine egne til å delta?

Det er kanskje ikke avgjørende å ha en lang utdannelse for å bli en god politisk leder, men noe erfaring utenfor partikontorene er nødvendig. Et pass med stempler fra oppdrag i utlandet eller noen år i en norsk ambassade kunne gitt tyngde og perspektiv.

Men Tonje Brennas karriere er uten bredde. Hele yrkeslivet hennes har vært i Arbeiderpartiets apparat. Og i en verden hvor ledere som Xi Jinping og Donald Trump setter agendaen, hva har hun å stille opp med?

Mangelen på statsmannsaktighet er kanskje det mest slående. Tidligere ledere som Gro og Trygve hadde både visjoner og en aura som samlet velgerne. De hadde karismaen til å fylle talerstoler, nasjonalt og internasjonalt. 

Brenna mangler dette fullstendig. Hun skaper verken engasjement eller troverdighet, og hun er en del av ledelsen som har tatt partiet til sitt laveste nivå noensinne – med 14 prosent på Vestlandet som et skrekkeksempel.

Arbeiderpartiet står i en historisk krise, men hvis løsningen er Tonje Brenna, er signalet tydelig: Partiet har resignert. De mangler kandidater som kan løfte dem, og det ser ut til at de heller ikke har klart å rekruttere talenter med tyngde og visjoner.

Kanskje det mest fascinerende er ikke at de vurderer dette seriøst, men at de forventer at velgerne gjør det.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Har Trond Giske fått sin straff?