I en kommentar i Nettavisen stiller spaltist Lily Bandehy spørsmål ved stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam fra Arbeiderpartiet sitt ønske om hijabbruk i politiet.

Hun reflekterer over utfordringene med å bygge tillit til politiet blant de som har flyktet fra islamske regimer, og understreker politiets nøytralitet.

Bandehy påpeker at hijaben kan tolkes som en markering av religiøs lojalitet fremfor statlig nøytralitet, og stiller spørsmål ved hvordan politikvinner med hijab skal utføre sine oppgaver, spesielt i møte med situasjoner som krever kontakt med det motsatte kjønn eller handling på gaten.

– Så kan man spørre seg, etter flere runder med håndhilsedebatt, om hvordan disse politikvinnene skal kunne håndhilse på det motsatte kjønn og hvordan skal de pågripe noen? Og trene med menn?

– Jeg tror den mest sannsynlige plassen vil være på kontoret.

Hun argumenterer for at religiøse hodeplagg ikke bør være nødvendig for å oppnå tillit fra innvandrerbefolkningen, og peker på at hijab ikke er obligatorisk i islam.

– Verken tildekning eller hijab er obligatorisk i islam. Tildekning av kvinner gjaldt for profeten Muhammeds koner. Det var for at andre menn ikke skulle plage profetens kvinner og skille dem fra andre, som slavinner, jøder og kristne. Det var særlig fordi de i hans levetid måtte ut om natta for å gjøre sitt fornødne og skulle unngå å bli sett av andre menn, skriver Bandehy, og viser til vers 55, kapittel 33 i Koranen.

Hun mener det er noe grunnleggende galt med integreringen dersom politiet skal kle seg religiøst for at de skal ha få tillit og respekt i innvandrerbefolkningen.

Bandehy avslutter med å hevde at Norge er moden for å avvise hijab i offentlig sektor.