Miljøpartiet de Grønne (MDG) har i dag vedtatt en plan for hvordan de skal avvikle norsk oljeindustri.

Partiet har tidligere krevd at dette skal skje innen 2035, men har nå utsatt sluttdatoen til 2040. Et mindretall på landsmøtet ønsket å beholde det gamle målet.

MDG avholder sitt landsmøte denne helgen. I dag gikk de også inn for å endre mandatet til Oljefondet og styre etter en fastsatt «karbongrense». Konkret innebærer vedtaket at det i fondets såkalte referanseindeks skal bakes inn klimarisiko i tråd med Parisavtalen.

Partiet vil og at Norge skal kutte 80 prosent av sine territorielle utslipp innen 2035 sammenlignet med 1990, og at dette målet skal meldes inn til FN. De har og vedtatt veivalg for hvordan målet skal nås, blant annet en strengere prioritering av kraftbruk og en bedre ivaretagelse av naturens karbonlager.

MDG har også hatt en intern uenighet rundt formuesskatten. Landsmøtet ble enige om et kompromiss der bunnfradraget i formuesskatten økes. Dette skal bidra til å fremme innovasjon og sosial omfordeling på en bedre måte.

De to nestlederne Ingrid Liland og Lan Marie Berg har vært splittet i synet. Liland har argumentert for å redusere formuesskatten, mens Berg beholde dagens skatt fordi den «sikrer bred fordeling av skattebyrden og forhindrer at det blir flere nullskattytere.»

Skattelettelsene som økningen innebærer, skal finansieres ved økt skatt på de største formuene, fjerning eller reduksjon av verdsettelsesrabattene, innføring av nasjonal eiendomsskatt på næringseiendom og økt skatt på arv, skriver NRK.

MDG vil også øke selskapsskatten med maksimalt 1 prosentpoeng.

I forkant av landsmøtet ble det kjent at både MDGs nestleder Lan Marie Berg og partiets stortingsrepresentant Rasmus Hansson gir seg i politikken.