Norge er det landet i Norden med flest kvinner i den økonomiske eliten, går det fram av en artikkel som bygger på tall fra databasen ”World Elite Database”. Artikkelen er den første som blir publisert med utgangspunkt i denne databasen. Den er et resultat av innsatsen til 70 samfunnsforskere verden rundt, og den har opplysninger om vel 3.500 individer i 16 land, melder den danske Weekendavisen. 

I Norge er 22 prosent av den økonomiske eliten kvinner. I Sverige er prosenten 18, mens den i Danmark er på 12. En forklaring på at Norge topper denne listen, kan være at Norge har drevet fram en slik utvikling ved hjelp av lovgiving, mener Christoph Houman Ellersgaard. Han har skrevet ei bok om den danske makteliten, ”Magteliten – Hvordan 423 danskere styrer landet fra 2015.”

I Norge er kvinnerepresentasjonen i den økonomiske eliten kanskje også mer synlig enn i andre land, fordi den norske sentralbanksjefen, Ida Wolden Bache, er kvinne. Det samme er sjefen for landets største bank, DNB, Kjerstin Braathen.  

Danmark stikker seg også ut med tanke på den lave andelen ingeniører som er topp-sjefer i bedriftene. 20 prosent av bedriftslederne i Danmark er ingeniør-utdannet, mens de som kommer fra økonomi- og forretningsverdenen, utgjør 62 prosent. Bare inntil for noen år siden var ingeniørene mer representert i og hadde en langt større betydning i de danske bedriftene enn de har i dag.

– Det er en betenkelig utvikling at ingeniørene i økende grad blir marginalisert i den økonomiske eliten i en tid der teknologi forståelse blir stadig viktigere, sier Ellersgaard til Weekendavisen.  

I Finland er det flere ingeniører i bedriftene. Der er de den største gruppen på ledernivå, med 31 prosent. Sosiolog Hanna Kuusela ved Jyväskylä Universitet i Finland sier at finlenderne  ofte ser på seg selv som en nasjon av ingeniører.

– Det virker som vi i større grad støtter oss på teknisk ekspertise i bedriftene, sier hun. Hvordan det er med ingeniører i bedriftene i Norge og Sverige, sier Ellersgaard ikke noe om, men mye tyder på at det er like tynt med ingeniører i disse landene som i Danmark. 

I Norge er det flere som har forklart liberaliseringen av Energiloven på 1990-tallet med at ingeniørene forsvant fra de aktuelle departementene og fra vannkraftsbransjen og ble erstattet av økonomer. Økonomene mente at elektrisk strøm ikke lenger skulle være et billig fellesgode, men skulle selges på et kraftmarked som handelsvare. Dagens mer eller mindre vanvittige energipolitikk er, ifølge denne forklaringen, et resultat av ingeniørenes utmarsj og økonomenes inntog i den norske kraftbransjen og i dens styrende, politiske organer.   

Stadig færre ingeniører som utdannes fra universitetene og tilbakegangen av ingeniører i bedriftsledelsene, er ikke noe som bare preger nordiske land. Det preget hele Vesten, og er en viktig bakgrunn for at Vesten har tapt store deler av sin materielle produksjon til land som Kina, der visstnok 4.000 ingeniører årlig tar doktorgrad i ingeniørfag.