Trump-administrasjonen kunngjorde tirsdag at de trekker tilbake en Biden-innført helsepolitisk veileder som pålegger sykehus å tilby abort ved medisinske nødstilfeller, uavhengig av statlige forbud, melder Reuters.
Retningslinjene, utstedt i juli 2022, bygget på den føderale loven Emergency Medical Treatment and Labor Act (EMTALA).
Denne loven krever at sykehus som mottar Medicare-midler må gi livreddende behandling, også når det innebærer abort. Bidens helsemyndigheter tolket loven som overordnet statlige abortforbud, særlig i tilfeller hvor mors liv eller helse sto i fare. Det er denne tolkningen Trump-administrasjonen nå avviser.
– Retningslinjene fra 2022 gjenspeiler ikke den nåværende administrasjonens politikk, uttalte Centers for Medicare & Medicaid Services (CMS), som hører inn under det føderale helsedepartementet. (…) Vi vil arbeide for å rydde opp i den rettslige forvirringen og ustabiliteten som forrige administrasjon skapte, heter det videre i uttalelsen.
It is so encouraging to have an administration that once again prioritizes the well-being of pregnant women and their doctors. I commend President Trump and Dr. Oz for rescinding the harmful Biden-era guidance that warped EMTALA obligations and created widespread confusion in… pic.twitter.com/NxIMr9M3xV
— U.S. Senator Cindy Hyde-Smith (@SenHydeSmith) June 3, 2025
Retningslinjene ble utstedt kort tid etter at USAs høyesterett i 2022 opphevet Roe v. Wade, dommen fra 1973 som hadde sikret en føderal rett til abort. I kjølvannet av den historiske avgjørelsen har flere delstater, inkludert Idaho, vedtatt svært strenge forbud, ofte uten unntak for medisinske nødsituasjoner.
Justisdepartementet under Biden forsøkte å hindre Idaho i å håndheve et slikt forbud i akutte tilfeller. En føderal dommer ga medhold, og innførte midlertidig stans i lovens anvendelse. Men Trump-administrasjonen droppet søksmålet i mars i år, og forbudet ble dermed gjeninnført, i hvert fall midlertidig. Likevel forblir deler av loven blokkert, takket være et separat søksmål fra en helseinstitusjon i delstaten.
Striden om EMTALA og dens betydning for abortrettigheter i nødssituasjoner kan bli en sentral juridisk og politisk kamp i månedene som kommer, i et USA der abortspørsmålet igjen splitter både lovgivning og opinion.
EMTALA ble vedtatt i 1986 og pålegger sykehus å gi stabiliserende behandling til pasienter i akutt fare, uavhengig av forsikringsstatus. Under Biden ble det tydeliggjort at dette også kunne innebære abort dersom mors helse sto på spill, melder New York Times.
– Dette sender i praksis et grønt lys til sykehus i republikanskstyrte delstater om å avvise gravide kvinner i fare, sier professor i helserett Lawrence O. Gostin ved Georgetown University til avisen. Selv om Trump-administrasjonen ikke eksplisitt sier at sykehus kan nekte behandling, bidrar den nye uttalelsen til betydelig uklarhet, ifølge eksperter.
Trump just quietly erased guidance that told hospitals they had to save pregnant women's lives.
— Senator Patty Murray (@PattyMurray) June 3, 2025
That's right—they don't care how many women die or are forced into health crises to advance their anti-abortion agenda.
I won’t let this fly under the radar.https://t.co/vR0DRfN3Ib
– Usikkerheten kan føre til at leger vegrer seg for å utføre nødvendige inngrep, (…) Det skaper ikke bare et tomrom etter Biden-politikken, men reiser nye spørsmål om hva som egentlig forventes av helsepersonell, sier Mary Ziegler, jusprofessor og aborthistoriker ved University of California-Davis.
Abortmotstandere har på sin side hyllet endringen.
– Trump lovet å avvikle forgjengerens ekstreme abortpolitikk. I dag faller nok et påbud, sier Roger Severino, tidligere rådgiver i Trumps første regjering og nå visepresident i den konservative tenketanken Heritage Foundation.
Mer fra iNyheter:
Ødela store deler av Russlands strategiske bombeflyflåte: Slik ble det gjennomført
Mener Putin misforstår Trump fullstendig (+)
Analyse: Russland vinner Ukraina-krigen «rett foran øynene våre» (+)