Mener noen innvandrergrupper har «såpass forskjellig leveform at det kan skape utenforskap».

Men utdyper ikke hvilke grupper det er snakk om.

Sosiologiprofessor Grete Brochmann ved Universitetet i Oslo (UiO) har forsket på migrasjon og innvandring og ledet to offentlige utredninger om langsiktige konsekvenser av innvandring på norsk velferd og økonomi.

Nå uttaler hun seg om likheter og forskjeller på utviklingen og innvandringsdebatten i Sverige og Norge.

– Noe av problemets kjerne i Sverige er at man har vegret seg i så mange år for å tematisere koplingen mellom problemer som utenforskap og innvandring, sier Brochmann.

I Skandinavia er Danmark et ytterpunkt på motsatt side. De har både tatt debatten om innvandring og også truffet harde tiltak, mens Norge befinner seg et sted midt imellom, mener hun.

– Det var lenge en vegring i Norge for denne diskusjonen, men vi begynte mye tidligere enn Sverige å diskutere åpent at det var utfordringer knyttet til veldig høy innvandring av grupper som har problemer med å bli inkludert i arbeidslivet og har en såpass forskjellig leveform at det kan skape utenforskap, sier Brochmann i et intervju i Klassekampen.

Den diskusjonen mener Brochmann «det er essensielt å fortsette med, selv om den kan være ubehagelig.»

Hun har også skrevet kronikk i Aftenposten denne uken med tittelen: Svensk sammenbrudd har vært en varslet katastrofe».

– Mitt poeng er at det ikke holder å si at problemer som kriminalitet og ekskludering kun handler om «sårbare grupper». Det er riktig at de er sårbare, men det blir en sirkelslutning hvis man aldri tematiserer det som har med innvandringsdelen av likningen å gjøre, sier Brochmann og fortsetter:

– Omfang og sammensetning har en betydning.

Hun snakker om «absorberingskapasitet» eller «inkluderingskapasitet» – altså hvor mange innvandrere et samfunn har kapasitet til å ta imot og integrere på en vellykket måte.

Hun mener denne innsikten om en faktisk grense og evne var tilstede blant sosialdemokrater i Sverige og Norge på 1970-tallet men deretter ble «glemt». Svenskene våknet ikke før migrasjonsstrømmene i 2015. Før det var de det mest innvandringsliberale landet i Europa. I Aftenposten utdyper Brochmann:

Sverige gikk lenger enn noen annen velferdsstat i å utvikle en kombinert modell. En modell der nykommere skulle ha tilgang til de samme velferdsgodene som resten av befolkningen, mens de skulle få «velge» i hvilken utstrekning de ønsket å bli svenske i kulturell forstand.

Tradisjonell svensk kultur ble nedtonet til fordel for samling rundt verdier knyttet til menneskerettigheter og demokrati.

Noen av oss samfunnsforskere har i lengre tid snakket om denne svenske modellen som en unnvikende tilnærming til nykommere, det britene ofte kaller «benign neglect», en velintendert forsømmelse. Man har ønsket det «korrekte» og antatt gode, men har i praksis gitt innvandrere et utydelig budskap om «hvordan man gjør det i Sverige». De blir overlatt til seg selv i en «alt er like bra»-filosofi.

Også Moderaterna i Sverige har støttet høy innvandring. Det har vært tverrpolitisk inntil Sverigedemokraterna slo gjennom og har flyttet hele debatten.

Nå prøver svenskene desperat å stramme til.

– Man må ikke ha en for høy innvandringsrate når det gjelder grupper som lett kan bli sårbare i nordisk sammenheng. Kommer det et høyt antall mennesker i løpet av kort tid, får det institusjonelle apparatet problemer med å inkludere folk fort nok, slår Brochmann fast.

Hun mener Norge har hatt mye av det samme «tankegodset» som svenskene. Men norske politikere har etter hennes mening «ikke gått like langt som sine svenske kolleger».

Professoren mener man i Norge fikk «en åpnere debatt på et tidligere tidspunkt i norsk sammenheng.»

Videre peker Brochmann på forskjeller i bosettingspolitikken mellom Sverige og Norge. Flyktninger i Sverige har selv kunnet velge hvor de ville bosette seg, den såkalte «e-bo-ordningen», noe som har ført til mye sterkere segregering enn i Norge. I Norge har flyktningene måtte bo fem i å en tilbudt kommune før de kunne flytte uten å miste støtteordningene.

I Sverige har de flokket seg sammen med «sine egne» i drabantbyer.

INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 BANK 1506.80.92768 ELLER PAYPAL

Hammarkullen i Sverige – på besøk i «spesielt utsatt område» (+)