Finansminister Jens Stoltenberg advarer om økt usikkerhet i internasjonal økonomi før regjeringen legger frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Han peker særlig på tre utviklingstrekk som kan ramme norsk økonomi.

– Vi legger frem statsbudsjettet i en tid der det er uvanlig mye usikkerhet i internasjonal økonomi. Det er spesielt tre varsellamper som blinker mot oss, sier Stoltenberg til Aftenposten.

«Tre varsellamper»

Den første varsellampen er høy inflasjon i Europa. Stoltenberg viser til at krigen i Midtøsten har bidratt til økte energipriser, samtidig som oljeprisen har steget til over 100 dollar fatet. Han peker også på nye europeiske inflasjonstall som viser økende prisvekst.

Den andre er stigende renter. Stoltenberg viser blant annet til høy statsgjeld i USA, Frankrike og Storbritannia, som ifølge ham bidrar til å presse rentene opp. Også store investeringer i kunstig intelligens finansieres i betydelig grad med lån.

Den tredje varsellampen er høye aksjepriser. Stoltenberg mener aksjekursene den siste tiden har steget mer enn de målbare verdiene i selskapene skulle tilsi. Det kan få betydning for Oljefondet, som har over 70 prosent av verdiene sine plassert i aksjer.

Mener nordmenn har fått bedre råd

Som mottiltak vil finansministeren først og fremst begrense bruken av oljepenger. Målet er å bygge en buffer mot nye økonomiske tilbakeslag eller et kraftig fall i Oljefondets verdi.

– Det er for å kunne stå imot nye kriser. Det kan komme et kraftig fall i verdiene til oljefondet, eller det kan komme nye økonomiske tilbakeslag, slik som under finanskrisen, sier Stoltenberg.

Han mener samtidig høy sysselsetting, lav ledighet og økonomisk vekst gjør Norge bedre rustet dersom økonomien skulle få et tilbakeslag. Økte investeringer i forsvar er også en del av regjeringens håndtering av usikkerheten.

Stoltenberg mener at de fleste nordmenn har fått bedre råd fordi lønningene har økt mer enn prisene, men understreker at mange fortsatt sliter med hverdagsøkonomien.