Valgforsker Johannes Bergh mener Frps framgang i Norge skiller seg fra høyrepopulistiske bevegelser i flere andre europeiske land. Selv om Frp-velgerne i større grad er menn, har lavere utdanning og tilhører arbeiderklassen, er ikke verdikonservatisme den viktigste drivkraften.

– Mobiliseringen handler i stor grad om økonomi. Saker som skatt og det man kan kalle tradisjonell høyrepolitikk har betydd mer enn verdi- og identitetspolitikk, sier Bergh til Klassekampen.

Peker på økonomiske faktorer

Han mener særlig kritikken av offentlig pengebruk har fått gjennomslag, samtidig som Frp har klart å framstå som det tydeligste opposisjonspartiet og et mulig styringsparti foran Høyre.

Bergh avviser samtidig forestillingen om at den norske arbeiderklassen i hovedsak er verdikonservativ. Skepsis til innvandring og klimatiltak spiller en rolle, men ifølge valgforskeren er det først og fremst motstanden mot det som oppfattes som overdreven politisk korrekthet og en for radikal likestillingspolitikk som har betydning.

– Norge er ganske enkelt ikke så verdikonservativt – vi er et nokså sekulært og progressivt samfunn, sier han.

Frp gjør det ifølge Bergh særlig godt i mellomstore kommuner og blant yrkesaktive i privat sektor. Han peker på et Frp-belte langs kysten, der industri og fiskeoppdrett står sterkt. Unge menn skal også ha blitt en viktigere velgergruppe, blant annet fordi spørsmål om skatt og innvandring appellerer til dem.

Venstresiden bør lære av FrP

Ap-politiker Per Vidar Kjølmoen mener venstresida bør lære av Frps evne til å treffe velgernes hverdag. Han peker på økonomisk usikkerhet, arbeidsplasser, drivstoffpriser og følelsen av å bli sett ned på som sentrale forhold bak høyrebølgen.

– Vi må være et artig fredagstaco-parti som kan snakke om dieselbiler. Vi må fokusere mer på ti-kaffen på Åndalsnes, sier Kjølmoen.

Han mener samtidig at venstresida bør møte innvandringsskepsis uten å avskrive velgerne, og heller legge større vekt på økonomi, trygghet og konkrete hverdagsproblemer.