Artikkelen er basert på en pressemelding fra Frelsesarmeen.

Frelsesarmeen har nylig publisert sitt fattigdomsbarometer for fjerde kvartal, som viser en bekymringsfull trend i befolkningens økonomiske situasjon. Hele 40 prosent av de spurte oppgir at de har fått dårligere råd det siste halve året.

Nesten én av fem nordmenn vurderer nå å droppe hele eller deler av julefeiringen på grunn av økonomiske utfordringer.

Ifølge barometeret er 18 prosent av befolkningen bekymret for om de har råd til å feire jul i år, med alt som følger av julemat, gaver og sosiale sammenkomster. Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, uttrykker bekymring over utviklingen:

– Nok et år ser vi at mange er bekymret for julefeiringen. Dette er den tredje julen med dyrtid, og kostnadene til livsviktige nødvendigheter som bolig og mat har økt kraftig. Mange opplever i tillegg forventningspress, familiekonflikter, ensomhet og utenforskap i denne høytiden, sier Herikstad.

Sammenlignet med i fjor har bekymringen for julefeiringen økt noe, da 21 prosent av befolkningen da oppga lignende bekymringer.

Økonomisk usikkerhet rammer familier hardt

Frelsesarmeen rapporterer om at mange mennesker allerede før denne perioden har vært i en vanskelig økonomisk situasjon, og at dyrtiden har forverret deres tilstand. En ny analyse fra Sifo viser at dagens veiledende sosialhjelpssatser er for lave til at alle brukergrupper kan opprettholde et forsvarlig livsopphold.

– Dårlig råd handler dessverre ikke bare om jula. Vårt fattigdomsbarometer viser at 4 av 10 har fått dårligere råd de siste seks månedene. Blant dem er hele 38 prosent bekymret for om de har råd til jul, og 14 prosent oppgir at de har lagt seg sultne på grunn av egen økonomi, forteller Herikstad.

Alarmerende tall om matpriser

Frelsesarmeen viser også til tall fra Sifo, som indikerer at en familie har opplevd en 33 prosents økning i matvareprisene de siste tre årene. Barometeret avdekker at 38 prosent av befolkningen har kjøpt mindre eller mindre sunn mat det siste halve året på grunn av økonomiske endringer. I barnefamilier er prosentandelen enda høyere, med 48 prosent som oppgir å ha gjort det samme.

Håp om bedre tider

Elin Herikstad uttrykker håp om at forhandlingene rundt statsbudsjettet for 2025 vil resultere i tiltak som kan hjelpe de mest sårbare.

– Vi forventer at det vil komme flere fattigdomstiltak som kan gjøre en forskjell for dem som allerede sliter økonomisk, sier hun.

Frelsesarmeen fortsetter å overvåke befolkningens økonomiske situasjon gjennom sitt fattigdomsbarometer, som gjennomføres kvartalsvis i samarbeid med Opinion. Målet er å kartlegge utviklingen i behovet for hjelp i samfunnet, og å tilpasse hjelpen de tilbyr deretter.

Bekymringsfulle tall i et større perspektiv

Frelsesarmeen gir en klar oppfordring til myndighetene om å prioritere fattigdomsbekjempelse, ettersom tallene for fjerde kvartal 2024 sammenlignet med fjerde kvartal 2023 viser:

• 39 prosent har fått dårligere økonomi det siste halve året (55 prosent i fjor).
• 20 prosent opplever det som utfordrende å få endene til å møtes (27 prosent).
• 18 prosent er bekymret for om de har råd til jul (21 prosent).
• 38 prosent har kjøpt mindre eller mindre sunn mat (44 prosent).

Frelsesarmeen står klare til å gi støtte til dem som trenger det mest, og håper at samfunnets fokus på fattigdomsproblematikken vil bidra til endringer som kan bedre situasjonen for mange.