Donald Trump og republikanerne har gått på et knusende nederlag i det amerikanske mellomvalget. Demokratene har erobret både Representantenes hus og Senatet, og selv den tradisjonelt republikanske bastionen Texas har falt.
I podkasten «Lurås & Ness» er begge enige om at MAGA-bevegelsen har kastet bort en historisk mulighet.
– Jeg er skuffet rett og slett over hvordan han har utført oppgavene sine de siste to årene, sier iNyheters ansvarlige redaktør Helge Lurås.
Demokratenes valgseier ble langt større enn meningsmålingene hadde antydet. Ifølge Reuters har partiet gjort store fremskritt også i delstater som lenge har vært regnet som trygge for republikanerne. I Texas har demokraten James Talarico beseiret den Trump-støttede Ken Paxton i senatsvalget, samtidig som Gina Hinojosa har slått den republikanske guvernøren Greg Abbott.
I en ny episode av «Lurås & Ness» diskuterer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås hvorfor republikanerne har tapt så stort, og hva resultatet kan innebære for amerikansk politikk de neste to årene. Begge mener at mye av ansvaret ligger hos Trump selv.
– Dette er et selvmål, sier Ness når han oppsummerer nederlaget.
Fra Trump-tilhenger til skuffet kritiker
Lurås minner om at han i en årrekke har støttet Donald Trump, til tross for at han gjentatte ganger har blitt beskyldt for å lide av «Trump Derangement Syndrome» i kommentarfeltene.
Han forteller at han ønsket Trump-seier både i 2016, 2020 og 2024. Nettopp derfor er skuffelsen over presidentens andre periode betydelig.
– Jeg er skuffet rett og slett over hvordan han har utført oppgavene sine de siste to årene.
Lurås mener Trump har skuslet bort muligheten til å gjennomføre reformer som mange av hans tilhengere hadde håpet på. Trump kom til makten som en outsider som skulle rydde opp i Washington, bekjempe korrupsjon og endre kursen for USA. I stedet har han etter Lurås’ vurdering endt opp med å svekke tilliten til hele prosjektet.
Trump var en politiker som appellerte sterkt til velgere som hadde mistet troen på de etablerte politiske partiene. Men når heller ikke den selverklærte systemkritikeren klarer å levere, oppstår et mer grunnleggende problem, mener Lurås.
Han tror konsekvensene kan strekke seg langt utover republikanske nederlag i enkeltvalg. Stadig flere velgere kan ende opp med å miste troen på at det finnes politiske ledere som er i stand til å gjennomføre nødvendige forandringer.
Iran-krigen og de brutte løftene
Både Ness og Lurås peker på krigen mot Iran som en sentral årsak til republikanernes nederlag.
Trump lovet under valgkampen i 2024 at han ikke skulle trekke USA inn i nye langvarige kriger. Han presenterte seg tvert imot som presidenten som kunne avslutte konflikter og konsentrere seg om amerikanske interesser.
Lurås mener krigen mot Iran derfor representerte et særlig alvorlig brudd med velgernes forventninger.
– For det var et så kraftig løftebrudd med det han gikk ut med, sier han.
Ness viser til amerikanske velgerundersøkelser som tyder på at krigen har hatt stor betydning for stemmegivningen. Men Lurås understreker at nederlaget ikke kan forklares med Iran alene.
Han peker også på økonomien, tollpolitikken og manglende resultater når det gjelder å bringe industriarbeidsplasser tilbake til USA.
Trump lovet at tollbarrierene skulle føre til en omfattende reindustrialisering. Etter Lurås’ vurdering har resultatene uteblitt, samtidig som amerikanerne har opplevd stigende priser og økonomisk usikkerhet.
Det samsvarer med valgdagsmålinger omtalt av CBS News, som viser omfattende misnøye med den økonomiske utviklingen og landets politiske kurs. Velgernes økonomiske frustrasjon har rammet republikanerne hardt.
Lurås trekker også frem innvandringspolitikken. Han mener Trump faktisk har oppnådd resultater med å begrense ulovlige grensepasseringer, men at de harde metodene til immigrasjonspolitiet ICE har skapt motreaksjoner.
Det illustrerer etter hans mening et dilemma for politikere som lover omfattende innstramninger: Når de gjennomfører tiltakene som skal til for å innfri løftene, kan metodene samtidig bli så kontroversielle at de mister oppslutning.
Korrupsjon og svekket tillit
Et annet tema er påstandene om sammenblanding av private forretningsinteresser og presidentembetet.
Lurås mener høyresiden må være villig til å rette det samme kritiske søkelyset mot Trump-familien som den tidligere rettet mot Biden-familien. Han trekker spesielt frem Trumps sønner og deres engasjement i kryptovaluta.
Problemstillingen er ikke bare politisk retorikk. En Reuters-granskning fra juni dokumenterte hvordan Trump-familien hadde oppnådd store økonomiske gevinster gjennom kryptoprosjekter. Virksomheten har reist spørsmål om interessekonflikter, selv om økonomiske gevinster i seg selv ikke beviser lovbrudd.
Lurås mener dette undergraver nettopp det Trump lovet å representere: et alternativ til et politisk system preget av særinteresser og maktmisbruk.
Han er heller ikke imponert over flere av personene Trump har utnevnt til sentrale posisjoner, og trekker blant andre frem FBI-direktør Kash Patel og forsvarsminister Pete Hegseth.
Texas kan bli et mareritt for republikanerne
Et av de mest oppsiktsvekkende valgresultatene kommer fra Texas. Delstaten har i flere tiår vært en av republikanernes viktigste maktbaser.
Demokratenes seier i både senats- og guvernørvalget reiser spørsmål om den politiske utviklingen i delstaten kan få konsekvenser for presidentvalget i 2028.
Lurås peker på at Trumps personlige lojalitetskrav kan ha bidratt til katastrofen. I senatsvalget støttet presidenten Ken Paxton fremfor den sittende republikanske senatoren John Cornyn.
Paxton hadde en rekke kontroverser bak seg og var etter Lurås’ vurdering en svakere kandidat i et ordinært valg enn Cornyn kunne ha vært.
Det samme mønsteret har ifølge Reuters’ valganalyse gjort seg gjeldende flere steder. Kandidater med sterk Trump-støtte har tapt i delstater der republikanerne tidligere hadde gode muligheter.
Lurås understreker likevel at det er for tidlig å konkludere med at Texas er permanent tapt for republikanerne. Kandidatvalg og den ekstraordinære politiske situasjonen kan ha hatt stor betydning.
En president med stadig mindre makt
Med demokratisk kontroll over begge kamrene i Kongressen blir Trumps politiske handlingsrom kraftig redusert.
Demokratene vil kunne blokkere lovforslag, kreve politiske innrømmelser i budsjettforhandlinger og innlede omfattende granskninger av administrasjonen og presidentens forretningsforbindelser.
Ness og Lurås diskuterer to mulige utviklingsbaner for resten av presidentperioden.
Den ene er at Trump aksepterer nederlaget og går inn i en mer moderat fase, preget av kompromisser og forhandlinger. Ness mener dette kan være sannsynlig fordi Trump grunnleggende sett er en forretningsmann som foretrekker å inngå avtaler fremfor å fortsette en konflikt han ikke kan vinne.
Lurås ser også dette som en mulighet, men understreker at Trump har en personlighet som gjør utviklingen vanskelig å forutsi.
Han peker på at presidenten fortsatt vil ha betydelig makt på det utenrikspolitiske området, selv med en fiendtlig innstilt Kongress. Dersom Trump får problemer med å akseptere sin svekkede stilling, frykter Lurås at han kan forsøke å gjenvinne oppmerksomhet gjennom dramatiske utenrikspolitiske initiativer.
Samtidig vil republikanerne etter hvert rette oppmerksomheten mot hvem som skal overta etter Trump i 2028. Visepresident JD Vance og utenriksminister Marco Rubio er blant navnene som allerede diskuteres.
En større krise for vestlig politikk
Mot slutten av samtalen løfter Lurås perspektivet utover USA.
Han mener Trumps nederlag illustrerer et grunnleggende problem i vestlige demokratier: Politiske ledere lover omfattende endringer, men viser seg ofte ute av stand til å gjennomføre dem når de kommer til makten.
Han trekker paralleller til europeiske partier som franske Rassemblement National, tyske AfD, britiske Reform UK og Fremskrittspartiet i Norge.
Selv om slike partier skulle komme til makten, er det langt fra sikkert at de klarer å endre samfunnsutviklingen i den retningen velgerne forventer, mener han.
Resultatet kan bli en stadig mer desillusjonert velgermasse som veksler mellom politiske alternativer uten å oppleve at grunnleggende problemer blir løst.
Lurås mener derfor at Trumps politiske sammenbrudd også er dårlig nytt for dem som håpet at han skulle bidra til en større reform av vestlige samfunn. Han ser ikke en retur til tradisjonell politikk som noen løsning på Vestens utfordringer.
Ness deler skuffelsen over MAGA-bevegelsens mislykkede mulighet, men trekker samtidig frem ett positivt trekk ved valgresultatet.
Trump har raskt akseptert utfallet. Ness mener det bør mane til ettertanke hos kommentatorer som har hevdet at Trump ville ødelegge det amerikanske demokratiet.
– Gleden oppi det hele er at Trump godtar valgresultatet, og at det amerikanske demokratiet fungerer.
Begge er dermed enige om at det amerikanske demokratiet har bestått prøven, selv om den nasjonalkonservative bevegelsen har påført seg selv et alvorlig politisk nederlag.