I Kosovo, der flertallet av befolkningen identifiserer seg som muslimer, vokser en liten, men betydningsfull bevegelse som søker å gjenopplive kristendommen som en del av landets nasjonale identitet, skriver New York Times.

Det er nå etniske albanere som konverterer, og de gjør det til katolismen, ikke til serbernes ortodokse kristne tro. Motsetningforholdet mellom kosovoalbanere og serbere består og er upåvirket av denne «tilbakevendingsbevegelsen» som fremhever kristendommens historiske røtter i regionen og ser på troen som en nøkkel til Kosovos plass i Europa.

Før ottomanernes invasjon av Balkan på 1300-tallet var regionen kristen, men noen av de lokale innbyggerne konverterte til islam. Spesielt albanerne, som stammer fra den illyriske folkegruppen, som var bosatt i området før sør-slavernes migrasjon på 500-tallet og frem konverterte.

Men det gjorde også deler av de slaviske folkene, ikke minst i Bosnia.

Ved folketellingen i 2011 oppga 93 % å være muslimer, over 2 % katolikker, nesten 3 % ortodokse kristne og rundt 1 % tilhørende andre trosretninger.

Massedåp og et skifte mot kristendom

I en kirke på en høyde utenfor landsbyen Llapushnik gjennomførte katolske prester nylig en massedåp der menn, kvinner og barn, alle tidligere muslimer, ble døpt. «Det er på tide at vi vender tilbake til stedet hvor vi hører hjemme – med Kristus,» uttalte pater Fran Kolaj, som ledet seremonien ifølge NYT.

Avisen skriver at denne tilbakevendingen har som mål å gjenopprette en pre-islamsk identitet, ettersom Kosovo før det osmanske imperiets erobring på 1300-tallet hovedsakelig var katolsk.

Identitet og nasjonal tilhørighet

For noen etniske albanere i Kosovo, som utgjør flertallet av befolkningen, er kristendommen mer enn en religiøs tro. Den representerer en nasjonal og europeisk identitet. «For å være en ekte albaner må du være kristen,» sier Boik Breca til NYT. Han er en tidligere muslim som nå er en aktivist i bevegelsen.

Andre deler ikke denne oppfatningen. Kosovos statsminister, Albin Kurti, understreker at religion aldri har vært av første betydning for albansk identitet: «For oss kom og gikk religioner, men vi er fortsatt her.»

Samtidig har bevegelsen vakt bekymring blant Kosovos muslimske ledere. Stormufti Naim Ternava har uttrykt frykt for at initiativet kan forstyrre den religiøse harmonien i landet og bli utnyttet av utenlandske aktører til å spre hat mot islam.

Kristendom som en vei til Europa

Blant bevegelsens støttespillere er det en tro på at en tilbakevending til katolisismen kan styrke Kosovos posisjon som en del av det europeiske fellesskapet. Arber Gashi, en etnisk albaner bosatt i Sveits, deltok nylig i en dåpsseremoni og uttalte: «Kristendommen vil åpne veien til Europa.»

Bekymringer rundt islamsk ekstremisme, som tidligere preget Kosovos første tiår som selvstendig stat, har også spilt en rolle i denne omveltningen. Gashi uttrykte frykt for at innflytelse fra land som Tyrkia, Qatar og Saudi-Arabia, som finansierer moskébygging og andre prosjekter, kan føre til en mer konservativ tolkning av islam i Kosovo.

Til tross for kontroversene har bevegelsen så langt unngått voldelige motreaksjoner, selv om det har vært sterk kritikk på sosiale medier, skriver NYT.

Fra gatene i Pristina fortelles det om barer og lettkledde kvinner. Antallet som er tildekket med hijab skal være «forsvinnende liten».

Overdrevet

Andre igjen mener konverteringene ikke omfatter mange. I en artikkel i Kosovo online fra oktober 2024 omtales også fenomenet.

Mens enkelte ser dette som isolerte tilfeller, mener andre at en bredere trend kan være under utvikling. Uten klare data forblir spørsmålet omfanget av disse konverteringene gjenstand for spekulasjoner, skriver nettstedet.

Decanski-bevegelsen, som promoterer frivillig utmelding fra islam, feiret nylig sitt ettårsjubileum. Gruppen jobber for å bevare albansk nasjonal identitet under slagordet: “Vi er ikke lenger muslimer.” Bevegelsens koordinator, Veselj Lekaj, hevder ifølge Kosovo online at både islam og serbisk ortodoksi har vært skadelige for det albanske samfunnet.

Arber Gasi, en aktivist i bevegelsen, hevdet nylig at han var blant de første til å fullføre overgangen til katolisismen, og påpekte at en lignende trend også har startet i Albania.

Et spørsmål om identitet

Historiker Bedri Muhadri mener at konverteringene bør sees som individuelle valg og ikke som en bred bevegelse. Han påpeker overfior Kosovi online at Kosovo har en lang historie med religiøs toleranse og at den albanske nasjonale identiteten alltid har vært forankret i språk, slekt og kultur snarere enn religion.

“Før osmansk tid var den albanske befolkningen i hovedsak kristen, både katolsk og ortodoks. Med osmansk styre skiftet mange til islam,” forklarte Muhadri. Han siterte også et kjent dikt av Vaso Pasha: “Se ikke mot kirken eller moskeen, for albanernes tro er albanismen.”

Historikeren Stefan Radojkovic ser på konverteringene som en intern albansk sak uten direkte konsekvenser for den serbiske befolkningen.

“Den katolske kirken har alltid vært til stede i Kosovo, både blant albanere og kroater,” sa han til Kosovo Online, og la til at denne bevegelsen er en del av en bredere innsats for å fremme Kosovo som et flerkulturelt samfunn.

Mor Teresa var førovrig også albaner og katolikk, men hun kom fra Skopje i Makedonia.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Regjeringen sykeliggjør sannheten om islam i sin «Handlingsplan mot muslimfiendtlighet»